Sjømannsforeningenes Landsforbund(SLF) ble stiftet 12. februar 1902. Opprinnelig het foreningen Sjømannsforeningenes Fællesforening, men har altså senere skiftet navn til SLF. På stiftelsesmøtet deltok delegater fra Kristiania, Kristiansand, Dypvåg, Fredrikstad, Halden, Holmestrand, Skien og Stavanger sjømannsforeninger. Fællesforeningens formål skulle være, i korte trekk, å fremme og styrke samarbeidet mellom medlemsforeningene, ivareta sjøfartens- og sjømannstandens interesser og deres kultur og tradisjon opp mot utøvende sjøfartsmyndigheter.
På det meste var mer enn førti sjømannsforeninger (inkludert såkalte skipperforeninger) tilsluttet forbundet og var sikkert, i sin tid, en slagkraftig institusjon som hadde innflytelse i sjøfartsspørsmål. Imidlertid, tidene forandret seg og sjøfartsnæringen endret karakter. Formålsparagrafen besto, men i realiteten ble Landsforbundets rolle gradvis redusert. I de senere år ble det stilt spørsmål om forbundets berettigelse, og om at tiden rett og slett hadde løpt fra forbundet? Medlemsforeningene betalte kontigent til forbundet. Hva fikk de igjen for den? Flere foreninger vurderte sitt medlemsskap og flere meldte seg ut. En avviklingsprosess var i realteten i gang. Langesund og Omegns Sjømannsforening meldte seg ut etter vedtak på Generalforsamling 2011. Kort fortalt: Medio 2015 var det kun fire foreninger igjen.
På ekstraordinært landsmøte i Lillesand 22. oktober 2015, der 13 stemmebettigede styremedlemmer og delegater var tilstede, ble det besluttet å opprettholde vedtaket fra det ordinære landsmøtet som hadde besluttet å legge ned SLF. Avstemmingen var enstemmig – SLF ble nedlagt. Nå gjenstår formelle saker som å avslutte regnskap og fordele aktiva iht vedtektene. Endelig beslutninger om dette tas på et siste styremøte om kort tid.