I proposisjonen anbefaler regjeringen at Stortinget gir samtykke til godkjenning av utbygging og drift av Yggdrasil-området og Fenris, samt videreutvikling av Valhallfeltet. Dette er utbygginger som vil skape betydelige ringvirkninger på land, store forventede inntekter til staten og bidra til Europas energisikkerhet.

— Utbyggingsprosjektene vil sikre arbeidsplasser og kompetanse i norsk leverandørindustri i mange år framover. Det blir aktivitet på verftene i Egersund, i Stavanger, i Haugesund, på Stord, i Verdal og i Sandnessjøen, samt hos en rekke leverandører og underleverandører over hele landet, sier olje- og energiminister Terje Aasland.  

Investeringene for Yggdrasil-utbyggingen er anslått til 115 milliarder kroner og forventede utvinnbare ressurser er på 650 millioner fat oljeekvivalenter (o.e). For Valhall og Fenris er investeringene ventet å bli om lag 50 milliarder kroner og forventede utvinnbare ressurser er på 367 millioner fat oljeekvivalenter. Utbyggingene vil bli drevet med kraft fra land og har planlagt oppstart i 2027.

— Disse utbyggingene er også et viktig bidrag til Europas energisikkerhet. Norge er den eneste nettoeksportøren av olje og gass i Europa, og ved å gjennomføre disse prosjektene sikrer vi ny produksjon fra siste halvdel av 2020-tallet slik at vi bidrar til å opprettholde høye norske leveranser. På topp vil de to samordnede utbyggingene bidra med energi tilsvarende 225 TWh, sier Aasland.

I 2022 var samlet produksjon av elektrisitet i Norge om lag 146 TWh, ifølge SSB.

Midlertidige skatteregler gir ringvirkninger

I første halvår av 2020 falt oljeetterspørselen i verden sterkt som følge av pandemien og det var stor usikkerhet knyttet til utviklingen framover. Stortinget vedtok i juni 2020 midlertidige endringer i petroleumsskatteloven for å legge til rette for at oljeselskapene kunne gjennomføre planlagte investeringer. I perioden 2020-2022 har Olje- og energidepartementet mottatt utbyggingsplaner for 18 nye utbygginger og 13 planer for videreutvikling av felt i produksjon. I tillegg er det tatt beslutninger om investeringer i prosjekter for blant annet økt utvinning ved eksisterende felt.

Menon Economics har på oppdrag fra departementet utredet hvilke ringvirkninger disse prosjektene gir.  

— De midlertidige skattereglene har bidratt til at prosjektutviklingen ble videreført i næringen da det så som svartest ut etter utbruddet av pandemien i 2020. Det er oppløftende at de ansatte i leverandørindustrien nå har viktige utbyggingsoppgaver som skal løses. At leverandørindustrien har oppdrag er avgjørende for videreutvikling og mulighet for leveranser til stadig flere næringer i årene som kommer, sier Aasland.

Menon (rapport 10/2023) finner at prosjektene som ble vedtatt i perioden 2020-2022 gir investeringer på om lag 440 milliarder kroner, der om lag 290 milliarder ventes å rette seg mot norske aktører. Investeringene er beregnet å gi grunnlag for et arbeidskraftbehov på om lag 158 000 årsverk i perioden fra 2020 til 2029. Behovet for arbeidskraft er spredt over hele landet, men er sterkest langs kysten.

Uten de midlertidige skattereglene, og med en vedvarende markedssituasjon som under pandemien, ville investeringsaktiviteten på norsk sokkel blitt lavere enn forventet før pandemien, som følge av utsettelser av planlagte investeringsprosjekter.

Sysselsettingseffekter av investeringer i prosjekter omfattet av de midlertidige petroleumsskattereglene og sysselsettingseffekter fordelt på fylker, 2021.

Hva sier Equinor?