Kategori: Bilder og historier

Minneord Ragnar Bjørnerud

Minneord over vårt medlem Ragnar Bjørnerud,

Langesund og Omegns Sjømannsforening

Med Ragnar Bjørneruds bortgang i helga har vi i løpet av få uker mistet to av våre høyt skattede medlemmer.

Ragnar var vår ukronede historieforteller og gledesspreder, og et sentralt medlem av foreningen. Med ham har vi mistet en viktig brikke i vår maritime historie. For han var både en historieforteller, og en person som satte trygghet på sjøen svært høyt. Så høyt at han etter hvert fikk landet så mye av sannheten som var mulig rundt de to største forlisene norsk skipsfart har opplevd. Tapene av Berge Istra og Berge Vanga tilbake på 70-tallet. Ragnar var så sentral i dette arbeidet at vinteren 2020 intervjuet kroatisk fjernsyn intervjuet ham i forbindelse med arbeidet med en dokumentarfilm om skipene og deres forlis. De var nemlig bygd i det som er dagens Kroatia. En rolle Ragnar var svært stolt over å få ta del i.

Likevel, det folk flest husker Ragnar for var hans usedvanlig gode humør og evner til å fortelle historier. Et selskap med Ragnar til stede var en arena for latter og hygge. Dette er gode minner å ha, nå som han ikke lenger er blant oss.

Ragnar ble født i 1938 og vokste opp på Vold sammen med to brødre. Sammen med andre barn levde han der en relativt sorgløs tilværelse fram til voksen alder. Det var et lite miljø i bygda, slik at barna fikk god anledning til å markere seg. Ragnar var ikke den som var stille. Både på skolen og på fritiden var han å finne i alt som hadde med fart og spenning å gjøre. Ikke minst innen idretten. Godlynte fantestreker stod også på dagsordenen, ifølge vår formann Lasse Johan Lassen. Han hadde den store glede å vokse opp sammen med Ragnar.

En av egenskapene som sørget for at Ragnar stod ut fra mengden var hans fantastiske hukommelse. Noe som bare ga styrke til hans fortellerevne.

Vi takker Ragnar for all glede og moro han har spredt, både i vår forening og ute blant mennesker generelt. Det er ikke å ta for hardt i å si at en kjempe har gått bort.

Gode minner til tross, sorgen er der. Våre tanker går derfor til hans kone Torunn, barn og barnebarn i denne tunge tiden.

Hvil i fred. 

Filed under: Artikler, Bilder og historier

Bruk av simulator er helt nødvendig.

Gigantskipet «Morning Lady» er på vei til Drammen

 

Det er små marginer når et av verdens største bilskip skal gjennom en av Norges heftigste tidevannsstrømmer. Statslos Thomas Høvik har brukt flere timer på å trene i simulator.

 

Når vi skal inn med en så stor båt, har vi ikke veldig mye plass å spille på, sier Thomas Høvik. Han er statslos i Kystverket og har fått i oppgave å sørge for at «Morning Lady» kommer seg trygt inn til Drammen havn.

Det krever mange timer med trening i simulator. Skipet er nemlig et av de største av sitt slag i hele verden. Det er over 232 meter langt og 32 meter bredt.

– Det verste som kan skje er maskinstopp eller svikt på styring. Da skjer ting fort, sier Høvik.

Skipet er ventet å ankomme Drammen havn fredag morgen, og du kan følge ferden direkte på NRK2 og på NRK.no.

Travleste uka på lenge

Aldri før har et så stort skip seilet inn til Drammen havn. På veien dit må det gjennom Svelvikstrømmen. Sundet har en av Norges sterkeste tidevannsstrømmer.

I simulatoren i Horten kan Høvik øve på ulike scenarioer. Treningen kan være avgjørende for å unngå ulykker.

FOTO: PER HÅKON SOLBERG / NRK

I tillegg er dette partiet svært trangt. På det smaleste kan folk på brygga nærmest ta på skipet når det seiler forbi.

– Jeg føler meg trygg på at selve oppdraget kommer til å gå bra, sier Høvik.

Han er ikke den eneste som har blitt nødt til å forberede seg. Også på kaia er det store krefter i sving før «Morning Lady» ankommer.

Dette er nok den travleste uka vi har hatt på noen år. Vi har et snitt på 2500 biler i uka, men nå kommer det 6500 biler, sier Tom Egil Johannesen i Motorships AS.

Han har ansvaret for det som skjer på kaia. Et mannskap på over 20 personer skal om bord på skipet og kjøre alle bilene i land.

– Hvis det er forsinkelser og flere båter kommer samtidig, vil vi få store problemer. Ellers tror jeg det meste skal være på plass nå, sier Johannesen.

 

I vår forening har vi heldigvis medlemmer som arbeider for å utvikle vårt nærmiljø. En slik gruppe er som de selv uhøytidelig kaller seg, «Teknologigruppa», gruppen består av Knut Bjerke, Leif V. Hansen og Svein H. Nilsen.
De har siste halve året arbeidet med et forslag til innhold og bruk av Cudrios gate 3, 2. etasje.
Ut av det arbeidet har det kommet et fantastisk forslag, de foreslår at Bamble kommune med samarbeids partnere lager en maritim teknologisk «klyng» i Cudrois gate 3
Det man har sett på er to bro simulatorer,  Kongsberg digital, har vært konsulent, både på muligheter og bruk. Bro simulatorene kan brukes kommersielt og til opplæring. På vitensentret i Bergen, er det mest populære, den simulatoren som du kan bruke for å legge en båt til kai eller opp mot en flyte rigg. Her her har vi uanede muligheter.
Knut Bjerke har holdt en orientering om prosjektet til det politiske utvalget – «Oppvekst- og kultur komiteen» i kommunen. Orienteringen ble foretatt på «Teams» med medlemmene av utvalget. Salgsdirektør fra Kongsberg Digital A/S deltok også på «Teams» møtet med utfyllende informasjon om prosjektet. Et solid stykke arbeid fra «teknologi» gruppen.

Her er en artikkel om nødvendigheten av simulator.

Her finner du presentasjon som ble gitt til Bamble Kommune Når du har lastet power point, er det best og velge lysbilde fremvisning. Pga mange bilder er den komprimert.
Filed under: Artikler, Bilder og historier, Historiske godbiter

Gave fra Alf Helland Olsen

En flott gave tilLamgesund og Omegns Sjømannsforening fra vårt medlem Alf Helland Olsen.

På våren 2021 fikk Langesund og Omegns Sjømannsforening nok en gave til foreningens Historiske Arkiv.

Gaven var et skipsskrivebord eller skrivepult benyttet av skipperen på barken «Inger». Skrivebordet ble overrakt av barnebarnet til skipper Arnt Kristian Olsen – Alf Helland Olsen. Dette er et klenodium som har historisk verdi da barken «Inger» som referert nedenfor havarerte i 1906.

Alf har fått skrivepulten fra en person i Brevik, men hvordan den har havnet der kjenner vi ikke til. Skipper Arnt Kristian Olsens skrivepult er nå ivaretatt 115 år etter havariet og er i god stand, men trenger noe restaurering. Sjømannsforeningen takker for gaven.

 

Barken «Inger» av Langesund. Fører Arnt Olsen.

 Da «Inger» ble solgt til Jacobsen & Co. i Langesund i 1904 fortsatte den i Nordsjøfart, men allerede i 1906 gjorde «Inger» sin siste tur. Det var ikke noe dramatisk forlis som gjorde slutt for «Inger». Nei, det var et av disse evinnelige uhellene skuten til stadighet ble utsatt for som ble dens bane.

Dette var våren 1906. «Inger» hadde en last med is over til England. Is-lasten var bestemt for London, nærmere bestemt Gravesend lengre ute i Themsen. «Inger» kom inn fullt lastet med is. Det var om kveldingen. I påvente av kaiplass neste dag, ankret den opp på reden. På natten ble «Inger» pårent av et engelsk steamskip.

«Inger» fikk så store skader av kollisjonen at den ble kondemnert – d.v.s. at skadene var så store at det ikke var forsvarlig å sette skuten i sjødyktig stand igjen. I Forlisrapporten til Aarbog for Norges Handelsmarine, 1909 kan man lese:

«Kollision 11. april Gravesend. Kondemnation.
BK «Inger» (H. TM.S.) av Langesund, blev under skibets henliggen tilankers ved Gravesend islastet, natten til 11. april paaseilet av dls. «Umtata» av London og blev saa beskadiget, at den senere blev kondemnert.

Sjøforklaring i London 14. april
Sjøinspektøren i Søndenfieldske distrikt fandt, at da «Inger» laa tilankers med lanterner og vakthold iorden, er der intet at bebreide den, og at aarsaken til kollisjonen er feilagtig manøvre av dls. «Umtata». Saken er efter sjøinspektørens innstilling henlagt.»

 

 «Ingers» siste skipsfører – Arnt Kristian Olsen fra Langesund

Egen biografi om Skipskaptein Arnt Kristian Olsen skrevet av Torbjørn Røberg. Biografien finnes i Sjømannsforeningens Historiske Arkiv.

«lnger»s siste fører var kaptein Arnt Olsen i Langesund. Han var født i Langesund og kom til sjøs ganske tidlig. I ung alder ble han styrmann og senere kaptein. Han var en av rederiet Jacobsens & Co.’ mest ansette skipsfører. Da seilskute-epoken gikk ut og rederiet Jacobsen & Co. gikk over til damp, var Arnt Olsen blant de første i rederiet som ble kaptein på rederiets dampbåter. Den første båt Olsen fikk føre var d/s «Flukt». Da rederiet kontraherte et nybygg ved Langesund mek. Verksted i 1919 fikk han dette skip å føre. Det var d/s «Terneskjær». Det forliste i et dramatisk forlis 2. november 1924 ved Island. Jacobsen & Co. var et rederi i Langesund som hadde en ganske stor flåte opp gjennom årene. I boken «Fra Langesunds historie» av Jac Lund-Tangen kan man lese om alle de skuter og steamskip som dette rederiet hadde.

Mennene bak Jacobsen & Co. var daværende kemner, dampskipsekspeditør og mangeårig ordfører Hans Jacobsen samt Hans Petter Jacobsen. Rederiet var i virksomhet i Langesund fra århundreskiftet og frem til ca. 1930.

Kilde: Johnny Sørensen. Brevik Historielag.

 

Filed under: Artikler, Bilder og historier, Historiske godbiter

cudrios gt 3

Sjømannsforeningen og kystlaget med konkrete planer for Cudrios gate 3

Bilder og tekst av Vivi Sævik PD

SIMULATORSENTER: Leif Vidar Hansen og Knut Bjerke i sjømannsforeningen i Langesund ønsker at Bamble kommune lager et simulatorsenter i andre etasje på Cudrios gate 3 som kommunen kjøpte i fjor. Kommunestyret har bestilt en rapport med forslag til bruk av huset. Foto: Vivi Sævik

Bamble kommune kjøpte Cudrios gate 3 i Langesund for 6 millioner kroner i juni 2020. Kommunestyret har vedtatt at administrasjonen innen 31.12.2021 skal legge fram konkrete forslag til hva bygningen skal brukes til.

Langesund og Omegns Sjømannsforening har opprettet en frivillig teknologigruppe bestående av Svein-Erik Nilsen, Knut Bjerke og Leif Vidar Hansen.

Bro-simulatorer for skip

– Vi har opprettet tett kontakt med Kongsberg Maritime, Kongsberg Digital AS og Maritime Simulation i Horten. Samarbeidet har ført til en konkret mulighetsstudie til å lage en bro-simulator i andre etasje i bygningen i Cudrios gate 3, forteller Knut Bjerke og Leif Hansen.

Kongsberg Digital AS og Maritime Simulation har laget et konkret tilbud på to operative bro-simulatorer og konsoller som broen på et skip, samt et kontrollrom.

Maritim forståelse

Simulatorene skal kunne brukes til opplæring i styringen av et skip og gi maritim forståelse for skipstrafikken.

Bro-simulatoren kan benyttes av 3 operatører samtidig. Det er også tegnet inn et eget instruktørrom.

Forslaget vårt er et klima- og miljøvennlig prosjekt. Simulatorene kan brukes til trening og opplæring av skoleelever og profesjonelle sjøfolk. Prosjektet vil kunne øke beredskapen i våre nære havområder.

Planen er å tilby skolene i Grenland opplæring i maritim forståelse og sikkerhet. Opplæringen kan gis til ungdomsskoler og videregående skoler, og til fagskoler. Simulator-senteret kan også benyttes til profesjonell maritim opplæring.

Samarbeidspartnere

– Mulige samarbeidspartnere for Bamble kommune er Grenland Havn, Losoldermannen i Skagerrak i Kystverket, beredskapsorganisasjoner, brannvesen, politi, IUA, Røde Kors, fergeselskaper, industri og rederier. Geoparken har også vist interesse, sier Knut Bjerke.

Investering 3 til 6 mill

Det foreløpige investeringsbudsjettet er på 2,9 millioner kroner for simulator-løsningen, og opp til 6 millioner kroner med bygningsmessige tilpasninger.

– Vi ser for oss at det er muligheter for investeringspartnere i klima- og miljøpotten med statlige belønningsmidler, Sparebankstiftelsen, Grenland Havn, Kystverket, industrien og beredskapsorganisasjonen IUA i Grenland, sier Knut Bjerke.

I april fikk politikerne i oppvekst- og kulturutvalget i Bamble kommune en orientering om simulatorsenteret fra Knut Bjerke.

Administrativt prosjekt

Anette Guldager Skaugen er prosjektleder for administrasjonen i kommunen, og kommunalsjef Leidulf Aakre er godt kjent med innspillet fra sjømannsforeningen og kystlaget.

– Vi tror at simulatorsenteret også kan bli en turistattraksjon

BROEN: Et skip styres fra broen. Til opplæring for skoleelever og profesjonelle maritime yrker, kan det lages et simulatorsenter i Langesund, foreslår sjømannsforeningen og kystlaget. Foto: Vivi Sævik

Leif Vidar Hansen og Knut Bjerke er med i teknologigruppen som er opprettet av sjømannsforeningen for å utarbeide et forslag til å lage et simulatorsenter i andre etasje i Cudrios gate 3 som eies av Bamble kommune. Foto: Vivi Sævik

Sjøfartstradisjonene i Langesund er flere hundre år gamle. Et simulatorsenter kan brukes til trening og opplæring av skoleelever og profesjonelle sjøfolk. Prosjektet vil kunne øke beredskapen i våre nære havområde, tror sjømannsforeningen og kystlaget. Foto: Vivi Sævik

 

Filed under: Artikler, Bilder og historier, referat

LOS 300 samle Artikkel

Fyldig referat i «Det skjer i Bamble» LOS 300. Klikk på link for bladet.

1121 Losjubileum

Referat og bilder fra jubileumsfesten.

Gamle Oksøy» ble møtt av en båtkortesje på Langesundsbukta. Vår formann Lasse Lassen stilte med sin Furuholmen lystyacht som ble bygd i 1962. klikk på bildene for å få større bilde.

Det var åpent skip fra Gamle Oksøy klappet til kai kl. 13.00 til kl. 17.00. Båten har vært på reise kysten rundt fra Vardø til Halden, og det har aldri vært så mange besøkende om bord som i Langesund. Mannskapet med losdirektør og losoldermann sa dette var den beste mottagelsen de hadde fått på hele turen.

Arrangementet var et samarbeidsprosjekt mellom Kystlaget og Sjømannsforeningen. Omvisning på Cudrios losutstilling ble veldig positivt kommentert av både ordfører og alle inviterte gjester.

Det var 40 inviterte gjester til lunsj på Victoria Gjetgiveri med taler av ordfører, losdirektør og losoldermann i Grenland.

Dag Holmer gav en interessant orientering om lostjenesten gjennom trehundre år og om selve markeringen av jubileet i Langesund og boka som ble utgitt i den forbindelse.

Etter lunsj tok Roger Normann oss med på en rusletur i byen og orienterte oss om de forskjellige stedene hvor losene har holdt til. Turen endte opp i huset hvor den berømte Langesundslosen Peder Brynhildsen eller Langesunds Terje Viken bodde. Han fikk borgerdådsmedaljen i sølv i 1841 av svenskekongen Oscar 1 for heltemotet han viste under Napoleonskrigen ved å ro/ seile til Danmark for å hente korn og senere frakting av grunnlovsutkastet fra Ålborg til Stavern(kan lese mer om Bryhildsen i foreningens «Historiske godbiter»). Det etterkommere av Skougaard som eier huset i dag.

 

Kvelden ble avsluttet med åpent hus i Kystlaget med servering av pizza og godt drikke.

I 1720 ble det norske losvesenet etablert. Følgelig var 2020 det året da Lostjenesten skulle feire sitt 300-års jubileum.

Roger Normann har laget en utfyllende artikel om losvesenet, trykk på Roger og få opp artiklen.

På en rekke steder langs norskekysten, også i Langesund, ble det i samarbeid med Kystverket og Kystverksmusea, lagt opp til storstilt jubileumsmarkering. Hovedelementet i markeringen var at Kystverksmuseas museumsbåt, M/S Gamle Oksøy, skulle gjennomføre en jubileumsseilas langs hele norskekysten, fra russergrensa i nordøst til svenskegrensa i sørøst (fra Vardø til Halden).

Jubileumsseilasen skulle gjennomføres i to etapper: I juni skulle det seiles fra Vardø og ned til Bergen, mens det i august skulle seiles fra Halden til Bergen. I løpet av jubileumsseilasen skulle Gamle Oksøy besøke 35 forskjellige havner. Under havneoppholdene var det lagt opp til forskjellige arrangementer og muligheter for publikum til å besøke Gamle Oksøy og se den losutstillingen hun bringer med seg på seilasen.

Dessverre, på grunn av «coronastormen» i fjor sommer, måtte hele opplegget utsettes til i år. Men, den 14 august starter den «sørlige» jubileumsseilasen med et arrangement i Halden. Hit til oss i Langesund kommer Gamle Oksøy midt på dagen den 21. august.

Seilasen blir filmet minutt for minutt og publikum kan følge med via nettsiden www.los300.no . Her ligger program for Langesund.

Dette skal skje under besøket:

Lørdag 21 august, mellom kl 1200 og 1300: En «flotilje» av klassiske båter møter «M/S Gamle Oksøy» og losbåten Frithjof II (1896) ute i sundet og følger dem til kai: (RS2 Langesund fra 1893, Irene (Aanesenkogg) fra 1937, Ferder (losbåt) 1897, Ariana (losbåtkopi) 2010, Senta 5 (Furuholmen, lystkrysser) 1960, Marie (Furuholmendesignet plattgatter/lystkrysser) 1957, Erik (taubåt) 1901. Det er også mulig at det dukker opp flere.

Se informasjon fra Kystverket og detaljer om båten i veteranbåt.paraden

 

Losen «Ulabrand»

Forord til beretning av Oscar Tybring og O.A. Øverland

Skildringer fra 1890-årene.


Link til artikelen.

Vi markerer lostenesta sitt 300-jubileum i juni og august 2021, eitt år på etterskudd.

Lostjenesten i Norge fylte 300 år i 2020. Planen var at dette skulle feires under fanen LOS 300 gjennom en rekke arrangement langs heile kysten. Grunnet covid-19-situasjonen valgt man å utsette alle planlagde lokale arrangementa til sommeren 2021.

Det blir gjennomfører et toktet langs kysten med museumsskipet M/S Gamle Oksøy. Det blir  delt bilder og video fra heile seilasen, og du kan også følge skipet undervegs både på web-kamera og på kart.

Det er Kystverket og Kystverksmusea som står bak arrangementa, i samarbeid med en rekke lokale kystlag, kommunar og frivillige organisasjonar.

Følg oss på facbooksiden Los300 – lostjenesten 300 år!

Det er Kystverket og Kystverksmusea som står bak arrangementa, i samarbeid med ei rekke lokale kystlag, kommunar og frivillige organisasjonar. Les meir om LOS 300 på nettsida www.los300.no

I Langesund er det Langesund sjømanns forening og Langesundsfjordens kystlag som har fått ærene for å  være vertskap for M/S gamle Oksøy. I fjor ble det ferdigstilt et heft med historiene rundt Los virksomheten i Langesund. Det  i forbindelsen med besøket og feiringen er det  lagt opp til en utstilling på Cudrio, som viser litt av det som finnes om Losvesenet.

På dugnaden 22 juli ble utstillingen gjort delvis ferdig. Se bilder fra dugnaden. Dugnads sjefen i rødt

Filed under: Artikler, Bilder og historier, Historiske godbiter, referat

Første møte etter pandemien

Åpningsfesten 13.10.21 etter 579 dager uten å møtes, med fem nye medlemmer og et opptak´´av en ny, og maten til Jørn. Det kunne ikke bli annet en en fest aften.

Styret hadde invitert med gratis mat og velkomst drink. 46 var meldt på og det ble 42 som var til stede. En kjøkken gjeng som vi bare kan bukke og  nikke og takke, for innsats, kjempe god mat og fremragende servering.

Det er i korona perioden tatt opp syv nye pluss en på møtet 13,10. Disse er Mareno Pettersen, Nis-Egel Nilsen, Svein Storberget, Harald Boye Svendsen, Ragnar Voss, Erik Stark-Johansen, Odd Henry Aasen og Øyvind Eriksen. Vi har i dag 90 medlemmer av disse fikk vi plass til 46, flere måte avvises på telefon da Lasse satt strek på 46. Lasse presentert de nye som var tilstede under middagen.

Vår eminente hoff fotograf har tatt mange flotte bilder fra sammenkomsten opp og nede her kommer de:

MERK ar det er endring på julemøte det er flyttet fra 10.12 til onsdag 08.12.

Filed under: Artikler, Bilder og historier, referat

Cudrios omvisning

Igjen ble det en et godt møte, vi ønsker tydeligvis og bli sosiale igjen, de vises på fremmøte og interessen for utstillingene.

At selve Cudrio med fru kom på besøk og fortalt om huset gjorde sitt til at det ble en minneverdig omvisning, og en hyggelig avslutning på huset vårt. Det var selvfølgelig fotograf tilstede som hadde kamera med spøkelses filter, og han fikk tatt bilde av selve Cudrio, som for anledningen hadde tatt med seg sin fru. Vi får takk Cudrio for at han sto opp fra det døde for å gi informasjon fra hine harde dager til de frammøte.

Etter en vellykket åpning fortsetter «festen» med tema møte onsdag 27.10. kl 1900.

Vi begynner på Cudrios sjøbu med omvisning, Roger Normann, Dag Holmer, Leif Vidar og Knut Bjerke vil være der og stå for dette. Det regnes med å vare ca. en time ++, og deretter et hyggelig lag i noen timer på huset.

Det har blitt annonsert at Jacob Cudrio f. 1733 – d.1815 vil personlig møte opp. Om han vil tillate at allmuen får slippe inn på hans verdifulle sjøbod og betrakte hans ekslusive varelager gjenstår å se, men kommer du, så vil du treff Jacob i egen person.

 

 

 

 

 

 

Los-utstillingen fra 300 år feiringen av Los vesenet og historien om Langesund Mekaniske verksted er verdt et besøk. Det samme er  Langesunds historie og utvikling gjennom tidene i 2 og 3 etasje. Velkommen.

Huset vil være åpen fra kl 19:00 for de som ikke ønsker å være med på omvisningen.

Filed under: Artikler, Bilder og historier

Med røde striper i seilet av Roger Normann

«Med rød stripe i seilet»

Av Roger Normann

Fra Los-utstillingen på Kystkulturmuseet – Cudrios Sjøbod i 2021. Foto Knut Bjerke.

Behovet for losing har nok eksistert i «uminnelige tider», dvs. helt fra folk begynte å reise lengre distanser og båtene ble større. Vi fikk den indre og den ytre leia. Båer og skjær var ikke merket, og det fantes ikke sjøkart. Ferden kunne derfor være farefull, og behovet for kjentmann var helt nødvendig. Leidsogumadr kalte sagatiden de som kjente farvandet langs kysten – han som kunne fortelle om leia og lose de trygt mellom holmer og skjær. Vikingene organiserte sitt sjøforsvar eller leidang i skipreider. Bamble (Bamble, Sannidal og Skåtøy) var et av fire 4 skipreider i Grænafylki, og skulle bygge og bemanne ett leidangskip. De var også pålagt å holde en leidsogumadr. Vi må altså helt tilbake til midten av 900-tallet for å finne «vår» første los.

Kysten forble omtrent umerket helt til 1800-tallet. Pålitelige kart dukket opp først på 1700-tallet, og var kostbare og sjeldne. I tillegg var navigasjonsutstyret mangelfullt og til liten nytte oppunder land. Losenes kunnskap var derfor svært verdifull og livsnødvendig for all transport på det som var hovedveien. Men, det var ikke før erfaringene fra Den store nordiske krig på begynnelsen av 1700-tallet, at det virkelig ble tatt ett skippertak og opprettet et statlig losvesen. En av bestemmelsen var at losene måtte ha en rød stripe i seilet – for å bli gjenkjent. Slike seil var straffbart å avhende eller selge til andre enn loser.

Los under kapring. Malt av Niels Hansteen, tilhører Nasjonalgalleriet.

Los-forordningen av 1720 – I konkurranselosingens tid

Krigen mot svenskene som startet i 1709 er nettopp avsluttet. En sjøoffiser med 10 års erfaring fra krigen, Gabriel Christensen var den som tok initiativ til opprettelsen av et fast losvesen. Admiralitetet i København bearbeidet hans forslag noe og forordningen ble godkjent av Kongen 24. mai 1720. Norge ble delt i to losdistrikt. Det sønnenfjelske og det nordenfjelske. Førstnevnte gikk fra Åna Sira til svenskegrensen. Her ble Gabrielsen overlos. I nord ble Jan Wessel (Tordenskjolds bror) overlos. I sør ble det opprettet 54 losdistrikt som hver fikk sin egen losoldermann.

På alle disse stedene var det allerede loser, og de fortsatte som selvstendige loser. Forskjellen var at det ble utarbeidet reglement for hvem som kunne bli los, hvilke loser som fikk lose fra et sted til et annet og hva betalingen skulle bli. Det førende prinsipp ble som før konkurranselosing. Første mann til å praie ei skute fikk oppdraget. Slik ble det de neste 200 år.

De første «virkelige Kongelige lootzene»

Overlos Christensen ansatte losoldermennene, som igjen ansatte sine tilmålte antall loser. Våren 1721 ansatte den første losoldermannen i Langesund, Johannes Sahling, 10 loser. Ni av dem hadde tjent i krigen, og innehadde de påkrevde kvaliteter, sverget loseden til Kongen samt bestod testen – den såkalte losleksa. I Langesund samlet losene seg på to steder – sikkert av praktiske årsaker – på den vestre side av Kongshavn og på nordenden av Langøya.

På Langøya bor 4 loser; Cornelius Zachariassen, hans yngre halvbrødre Hendrich og Knud Zachariassen, og Anders Bertelsen.  Og på landsiden oppføres; Albret Didrichsen, Lars Camperhoug, Hans Buer, Lars Andersen, Jens Barfod og Erich Døl.

Kart over Langesund og Langøya ca. 1700 – ikke helt pålitelig akkurat! På nordenden av Langøya ser vi «Losrede» til Zachariasslosene og Bertel Andersen. På vestre side av Kongshavn ser vi «rede» til fastlandslosene.

 

Myter om fattigdom og drukning

Som selvstendig næringsdrivende eide losene sine egne båter. Også kalt losjoller. De må ha vært større enn det vi i dag omtaler som joller. Det ser vi også av verdien, som settes fra 3-4 riksdaler opptil 12 rd inkludert seil, fokk og årer. Et vanlig hus kostet fra 40-80 rd. De første losene kom hjem fra krigen og fikk etterbetalt lønnen for årene de hadde tjent. Det var et anselig beløp. De var fritatt formueskatt, og kunne drive næring uten borgerbrev. tillegg fikk de veldig godt betalt for losoppdragene. Skuter på 8-16 fot dypgående og 6 mils distanse gav hele 4-5 rd i utbytte. Deres økonomiske stilling og det at de ble regnet som «embedsmenn», gjorde at de hørte til det øvre sjiktet. Kirkebøkene forteller også at de fleste nådde høy alder. For orden skyld, så druknet det enkelte ganger flere loser samtidig. Men, dette var ofte knyttet til samme farefulle oppdrag og som regel var de i samme båt. Hvilket tyder på at losstedene i fellesskap må ha disponert minst én større båt.

Våren 1786 drukner fire kragerøloser; Michel Erichsen 52 år, Halvor Nielsen 42 år, Jens Larsen 36 år, og Jens Jonsen 31 år. I kirkeboken skrev presten;

«Disse 4 retskafne og brave Mænd  

blev paa 1 dag udi 1 baad alle paa en gang  

ved Storm og Uveir i Havet.».

Los på 1700-t., slik «uniformen» også var for Langesundslosene.

«Å ha peiling»

Det er mange ord og utrykk som kan spores tilbake til disse kjentmenn/loser. Å ha peiling betyr å ha kunnskap. Men opprinnelsen er å peile kursen til sjøs. Både folk og hunder kan ha los. Og vi lodder stadig stemningen. De seilene lodda dybden. På kontinentet ble losene kalt lodmann. Losene lodda og kjente bunnforholdene så godt at de visste hvor de var. Peile og lod ble etter hvert til pilot.

Langesunds Terje Vigen – Per Brynildsen

. . . , eller Peder som han blir døpt den 19. april 1786. Helt fra oppveksten i Vaterland skulle livet til Per bli svært spennende og innholdsrikt. Som lettmatros reiser han med brigg Lovise Elisabeth med kaptein Mølbach. De var på vei fra Bayonne til København. Året er 1807, og krigene herjer i Europa.  De ankom København den 31. august. Britene har omringet byen og ber danskene om frivillig overgivelse av flåten.

Per og hele mannskapet ble dermed satt til orlogstjeneste på dansk-norsk side. Etter flåteranet ble Pers skjebne de neste årene krigstjeneste.

Om bord på ulike kanonjoller deltok han i flere slag. Blant annet i Dragør og Køge. Han stiger i gradene og er kvartermester i slaget ved Anholt våren 1811.

I 1812 fikk han riktignok fripass. Men, måtte reise hjem til Langesund dårlig kledd og uten penger.

Kopi av kanonbåten Øster Risør – tilsvarende båt Per Brynildsen deltok i flere slag med fra 1807-1811.

Etter 14 dager tok han hyre for å skaffe seg klær og sko. Hjemlandet var preget av sult. Etter lang tid med engelsk blokade var kornmangelen stor i Norge. For å hjelpe hjembyen rodde/seilte Per flere turer til Danmark etter korn. Stor var gleden da han kom tilbake og delte ut korn til naboer og venner. Han unngikk engelske kryssere som forsøkte å stanse smuglingen. Men på sin siste tur ble han tatt av en svensk kaper og satt i prisonen i Gøteborg. Etter Ibsens episke dikt om Terje Vigen (1861) fikk Per senere tilnavnet Langesunds Terje Vigen.

Frakt av viktig kurer og depesjer – var det Grunnloven?

Per rømte fra prisonen og kom seg til Aalborg med en dansk båt. Her kjente de godt til Per og hans meritter. Han ble derfor forespurt av senere statsråd Krog om han mot en stor dusør ville frakte en viktig kurer med depesjer (dokumenter) til Norge. Avtale ble gjort og de kom over til Brekkestø. I losbåt gikk turen videre til Helgeroa. Belønningen så Per lite til. Men, hva var det Brynildsen fraktet? Selv sa han at det var Grunnloven. Og at de hadde med sandsekker til å sekke den om fienden kom.

Det er trolig at han fraktet grev Holsteins utkast til Grunnloven. Greven, som deltok på stormannsmøte på Eidsvoll i 1814, var svært engasjert i det som skjedde i Norge. Og våren 1814 sendte han sitt grunnlovsutkast til Eidsvoll – Med hans Grunnlov ville kvinner fått stemmerett. Men en eventuell bekreftelse krever grundigere undersøkelser.

I lostjeneste fra 1814-1869

Losoldermann Hans Lund Linaae ansatte Per Brynildsen som reservelos i 1814. Året etter gifter han seg med Cathrine Moss. At Per skulle bli los var nesten forutbestemt. Med flere generasjoner loser forut. Helt tilbake til de første «virkelige Kongelige» losene, og oldefaren Jens Barfod. Flere onkler var også loser. Dermed var «utdanningen» som losgutt sikret. Broren Jens ble losgutt hos losoldermann Falch på Jomfruland – senere los på Skåtøy. I 1817 blir Per ansatt som fast los. Samme år kjøper han huset i Vaterland av los Isach Hansen – i dag Fiskerstredet 2.

Losbåt av Hvaler-typen på svai i Langesund, slik Hans F. Gude tegnet i 1862. Original tilhører Nasjonalgalleriet.

Losloven endret seg lite i Pers tid. Men de fikk tidlig ordnet pensjon. Allerede fra 1805. Fra Langesund loskasse fikk pensjonerte loser og deres enker en grei pensjon ut livet. Det var bare statsansatte som fikk pensjon. Selv om losene fortsatt var selvstendig næringsdrivende, blir de regnet som statsansatte og tilhørte fremdeles middelklassen i samfunnet. Endringene skjedde først og fremst på utstyrsfronten. Båtene blir større, får dekk og dypgående jernskjøl. Investeringene blir dermed også mer kostbare. Sjøkartene blir pålitelige, farlige skjær og båer blir merket. I 1825 blir moringsbøya i sundet etablert og ikke minst blir fyrene på Jomfruland og Langøya tent 1. januar 1839. Først samme år som Per går av i 1869, blir det mulig å søke om rentefritt lån til kjøp av båt med utstyr.

Tildeles Borgerdådsmedaljen

I forbindelse med sin pensjonssøknad i 1869 belyses også Pers heltemodige innsats. Marinedepartementet konkluderer med at han på bakgrunn av krigsinnsatsen, hans bidrag til å hjelpe sultne landsmenn og mer enn 50 års trofast lostjeneste gjorde ham fortjent til mer enn maksbeløpet på 80 rd. Det blir høynet til 100 rd i årlig pensjon. Etter nærmere undersøkelser omkring krigstjenesten innstiller de han også til Borgerdådsmedaljen i sølv. Ironisk nok er det svenskekongen som godkjenner den og tildeler Per medaljen. Selve overrekkelsen skjer hjemme i Langesund. Oppdraget utføres av Pers tidligere sjef, losoldermann Andreas Mølbach. Sønn av innledningsvis nevnte kaptein og senere fungerende losoldermann, Andreas C. Mølbach. Med det var ringen sluttet. Per døde i 1879 – nesten 94 år gammel.

Xylografi fra 1870, av Per Brynildsen med medaljen på brystet.

Anker-losene i Langesund

Zachariassen-losene på Langøya, og etter hvert også på fastlandet, kan vi kan følge som losslekt helt til slutten av 1800-tallet. En annen slekt, som følger tradisjonen, hvor yrke går i arv – er familien Anker. Helt tilbake i 1731 finner vi første Anker-los, Christopher Svendsen Anker. Han bor i hus nr. 76. Etter ham er det flere Anker-losgrener i Langesund. Vi skal følge eldstesønnen og los, Jacob (d. 1774.) Christopher Jacobsen Anker (f. 1767) følger i farens Jacobs fotspor som los. Deretter følger Christophers sønn Christian (f.1797) som los. I 1865 tellingen står han som pensjonist. Mens han står oppført som kontormann-los 10 år senere. Videre blir Christians sønn Ole (1829-1913) også los, hvis sønn Ole Johan (1873-1963), blir den siste Anker-losen i Langesund. Det er fremdeles etterkommere etter disse losene i Langesund. En gren emigrerte tidlig til Amerika. Og ifølge muntlig beretning/familietradisjon på begge sider av Atlanteren og uavhengig av hverandre fikk familien etternavnet Anker tildelt etter en heltemodig redning av danske adelsmenn på Stråholmsbukta. Navnet skrives som både Ancher og Anker i offisielle kilder. Selv brukte de Anker.

Filed under: Artikler, Bilder og historier, Historiske godbiter

Losen «Ulabrand» Forord til beretning av Oscar Tybring og O.A. Øverland Skildringer fra 1890-årene.

Losen «Ulabrand»

Forord til beretning av Oscar Tybring og O.A. Øverland

Skildringer fra 1890-årene.

Den norske los er ofte blitt fremstilt som et symbol på vågemot og styrke, ikke minst i den nasjonalromantiske litteraturen og kunsten som blomstret mot slutten av forrige århundre (1800 tallet). Losen yrke fikk da et rykte som ofte ikke sto i forhold til de økonomiske kår og det harde slitet som fulgte med kaperlosen.

I motsetning til de seilende sjømenn som utspilte sine «bragder» på fremmende hav, hadde losene den hjemlige kysten som sin scene. Her kunne man følge et dramatisk spill i detalj så å si fra stuevinduet, og det gikk frasagn om mange av disse losene som ikke bare inspirerte diktere og kunstnere, men også ga grobunn for heltedyrkelse på «grasrotplan».

Den mest sang-omsuste av disse losene var «Ulabrand», eller Anders Jacob Johanssønn som hans virkelige navn var.

 

Han ble født på Eftang, ved utløpet av Larviksfjorden i 1815. Som ung seilte han i utenriksfart i flere år inntil han ble los-gutt i Larvik. 25 år gammel ble han reservelos og i en alder av 32 år var han fast los fra uthavnen Ula.

I denne tiden måtte losene selv holde sine los-båter. Sjødyktigheten til disse var heller ofte skral, og forlis hendte ikke så rent sjelden.

«Ulabrands» første losbåt beskrives som «en kort dulp som seilte dårlig». Om bord var det en sandkasse med et «brannjern» i, og her kunne det fyres opp under matkjelen om nødvendig. Denne båten hadde «Ulabrand» i femten år inntil han fikk en 30 fots «Tenvik-båt» med plass til både køye og bysse.

Siden 1725 hadde alle skip i utenriksfart vært pålagt los-plikt når de kom eller gikk fra norsk havn. Det var den gang godt med loser som lå langs kysten.

Yrket var preget av hard konkurranse og losene lå ofte langt utenfor kysten både natt og dag i påvente om at en skute skulle dukke opp.

Så gjaldt det å være først om bord for å «kapre» fortjenesten.

«Ulabrand» fikk tidlig ry for sin teft og dyktighet i så måte. Han dro ut på havet sent og tidlig i all slags vær. Det er sagt at de som hadde vært sammen med ham i båten på farefulle seilaser «beholdt for livet minnet om en mann med stålnerver, uoppslitelig energi, genial evne til å finne vei og lynsnar besluttsomhet».

Men hvordan var egentlig «Ulabrand» mannen bak helteglorien??

La oss følge med ham på en «farefull seilas», slik den beskrives av Marinelegen, journalisten, og forfatteren Oscar Tybring (1847 -1895) i en av fortellingene fra hans bok «Sjøgutter fordum og nu»

Tybring var for øvrig kjent som en iherdig talsmann for redningsvesenet og den drivende kraft bak opprettelsen av «Norsk Selskap til Skibbrudenes Redning i 1891».

Om han noen gang kom i berøring med «Ulabrand» vites ikke; han var 34 år da den sagnomsuste losen omkom utenfor kysten i november 1881.

Men folk som hadde kjent «Ulabrand» uttalte, da de leste denne fortellingen, at «slik var han nettopp». (Hele fortellingen finnes i Langesund og Omegns Sjømannsforenings Historiske Arkiv).

Dette hevder i alle fall historikeren Ole Andres Øverland (1855 -1911), som i sitt verk «Norske historiske fortellinger» ga en utførlig skildring av den norske losen. Sjømannsforeningen har disse beretningene fra 1890 årene i sitt Historiske arkiv og de kan fremskaffes etter ønske.

Etterskrift:

«Da stormen den 28. november 1881 brøt løs, måtte Ulabrand og hans sønn ut. Det var klokken var 2 på natten. Han rugget seg av sted med de to stokkene sine og trengte hjelp for å komme i båten. Så bar det av sted og siden så man ikke mere hverken til ham, eller hans sønn Lars eller til los-gutten Oluf Olssønn.

Sannsynligvis er båten gått til bunns ved 8-tiden om morgenen på dypet noe utenfor Rauør. Ved Lyngholmen ble det senere funnet ilanddrevet en åre og noen bunn-tiljer. Av dette sluttet man at de tre ombord var i ferd med å lempe ballasten da båten sank.»

 

Referanse:

Se vår web side: Langesundsjomannsforening.com

Filed under: Artikler, Bilder og historier, Historiske godbiter

DS Børøysund på besøk i Langesund

Dampbåt på rett plass

Tekst og bilder ved Pere Flaathe

En rekke fartøyer legger til ved Dampskipsbrygga, men som oftest er det lystfartøyer. Disse ligger lysår unna de skipene som brygga i sin tid ble bygget for, nemlig frakteskuter med dampdrift.

I noen dager, fram til onsdag morgen 4. august 2021 kl 10.00, lå DS Børøysund til kai på Dampskipsbrygga. I løpet av landligge fikk en rekke mennesker besøke skipet og se veteranen på nært hold. Samtidig besøkte skipets besetning Langesundfjorden Kystlag, der også medlemmer hos oss gjør en god jobb.

I forbindelse med at skipet forlot Langesund til fordel for deltakelse i årets Risør Trebåtfestival, ble det tatt noen bilder. Bildene gir styrke til våre egen beskrivelse av Langesund og skjærgården vår, Solkysten.

I tillegg til disse bildene er det også lagt ved noen bilder fra da DS Børøysund besøkte Langesund i 2003. Det er rimelig at dere drar kjensel på flere av deltakerne på seilasen fra den gangen. I tillegg har vi dristet oss til å legge ved et bilde som viser Dampskipsbrygga slik den var i sin storhetstid. Da med DS Bergen ved kai.

Vi håper bildene kan være til inspirasjon, slik at gamle minner blir som nye.

FAKTA: (Kilde: Norsk Veteranskibsklub)

Fartøyet het opprinnelig «Odin» og var en kombinert passasjer- og  slepebåt med 1. og 2. plass salonger, lasterom og postkontor. Under første verdenskrig ble skipet rekvirert av marinen og fikk da kanoner på fordekk og akterdekk og fungerte som bevoktningsfartøy i Trondheimsfjorden.

I 1923 ble hun solgt til Hjelma & Herdla Dampskibsselskap, og med navnet «Skjergar» gikk hun i to år i fast rute i skjærgården mellom Øygarden og Bergen.

I 1925 overtok Vesteraalens Dampskibsselskab båten, døpte den om til «Børøysund» og satte den i lokalrutetrafikk i Lofoten og Vesterålen. Før skipet seilte nordover til sin nye hjemmehavn – Stokmarknes – ble det noe ombygd/modernisert ved Laxevaags Maskin- & Jernskibsbyggeri. Skipet fikk bl.a. elektrisk belysning om bord, slepekroken ble fjernet og det ble bygd et dekkshus med 1. plass røkesalong og et par lugarer på akterdekket. «Børøysund» ble også noe ombygd og modernisert  i 1935 og 1948.

«Børøysund» var i trafikk helt til 1960 da hun ble solgt til yrkesskolen på Melbu og omdøpt til «Hyma». Yrkesskolen benyttet skipet hovedsakelig til opplæring av maskinistaspiranter, men det var også tjenerkurs, navigasjonskurs og lignende om bord. I 1969 ble hun overtatt av Norsk Veteranskibsklub, som igjen gav båten navnet «Børøysund». Målet har hele tiden vært at skipet skal framstå slik det var etter ombyggingen i 1935.

Klubbens aktive medlemmer driver i dag skipet på dugnadsbasis. Seilingssesongen er som regel fra mai til september. Klubben arrangerer en rekke åpne turer for publikum og deltar ofte med «åpent skip» ved ulike kulturarrangementer. Skipet kan for øvrig leies til brylluper, bursdager, firmafester og lignende. Dessuten har «Børøysund» deltatt i en rekke filminnspillinger.

«Børøysund» har en trippelekspansjons dampmaskin og kullfyrt kjele. Begge er originale fra 1908. «Børøysund» var blant de første fartøyene i landet som fikk Riksantikvarens status som «verneverdig skip», og i 2014 planlegger Riksantikvaren å frede skipet. «Børøysund» er det eneste sertifiserte passasjerskipet i landet som seiler med original maskin og original kullfyrt kjele.

Tekniske spesifikasjoner «Børøysund» (2008)

Kjennetegn:

LDBP

Brutto registertonn:

179,38 (tidligere 157,95 – 190)

Lengde:

108 ̕ 8ˮ (33,1 m)

Bredde:

18 ̓ 3ˮ (5,5 m)

Dypgående:

12 ̓ (3,6 m)

Passasjerantall:

100 (tidligere 100 – 238)

Maskin:

Trippelekspansjon

Effekt:

210 IHK

Kjeletrykk:

150 lbs. (tidligere 175 lbs.)

Kullforbruk:

Ca. 220 kg per time

Bunkerskapasitet:

Ca. 14,2 tonn i baksene

Fart:

9 knop (tidligere ca. 10 knop)

 

Filed under: Artikler, Bilder og historier, Historiske godbiter