Spennede historie om sjømenn fra Langesund i andre Verdenskrig

Langesund -sjømenn som ofre for tysk u-båt ess.

Ove Sembsmoen

Bakgrunn

I et arbeid med slektshistorie for min kone Gunn, f. Bjerkøen, datter av Anders Bjerkøen og Gerd Elise Evjen Bjerkøen, fant jeg at hennes onkel, Leif E. Amundsen hadde vært
1. styrmann på en båt, M/T Beduin som ble torpedert i mars 1940. Leif E: Amundsen var bror til Gunns far, Anders Bjerkøen.

Etter ytterligere «graving» i arkiver viste deg seg at skipper på den samme båten var Hans Hansen, sønn av Lars Hansen. Denne Lars Hansen, som også hadde vært skipper, bygde et hus på Kirkehaugen (nå Alette Iversensgate 7) på 1880-tallet. Det ble så kjøpt av Gunns morfar Ole Evjen i 1938 etter Lars Hansens død, og har siden vært i familiens eie gjennom flere generasjoner. «Gamle Lars»  har gått igjen som et skremsel for våre barn, barnebarn og oldebarn gjennom årene, så nå er både krigshistorien til en onkel og husets første eier avdekket. Men gravingen i arkiver sluttet ikke der. Jeg måtte jo finne mer ut om hvilken båt onkel Leif hadde seilt med og skjebnen til den.

M/T Beduin var eid av rederne L. S Skougaard, Ragnvald Jacobsen og Ole Schrøder med kontor i Oslo. Flere av mannskapet var fra Langesund. U-99 som senket båten var ført av Tyskland mest kjente u-båt kaptein,  Otto Kretschmer. Historien om senkningen av M/T Beduin, skjebnen til mannskapet og den tyske u-båt kapteinen, alt knyttet opp til Gunns familie og huset i Alette Iversensgate, fanget min interesse og la grunnlaget for denne artikkelen

Som kilde til personer har jeg hatt stor hjelp i Digitalarkivets kirkebøker og folketellinger. Krigsseilerregisteret som administreres av Arkivet i Kristiansand er også en god kilde for opplysning om mannskap og skip. Kanskje fremst av alle kilder om hva som skjedde med båter og mannskap under krigen finner heg på nettsiden Warsailors.com. Wikipedia er også en digitalkilde som er benyttet, samt bøker som kan lastes ned fra Nasjonalbiblioteket eller finnes på lokalbiblioteker.

I teksten har jeg oppgitt rederiene til de fleste av båtene, men det var Northraship som administrerte dem under krigen.

Aktører i historien

M/T Beduin

M/T Beduin ble kontrahert ved Gøtaverken i 1935 for A.O. Andersen Shipping Company A/S Oslo som det første i rederiets historie. Båten var på 8.136 BRT. med en dødvekt 12.520 t. Fremdriftsmaskineri var en 8 sylinder dieselmotor på 3610 BHK, som kunne gi en fart på 11 knop.

Som tankskip fra den tiden var det typisk med et midskipsoverbygg for bro, lugarer og messer. En akteroverbygning for lugarer ( maskinmannskapet) med et dekk for utstyr og livbåter. Gangbro mellom akter- midtskips og forskip.

M/T Beduin                                   Sjöhistoriska Museet, Stockholm

Rederiet A. O Andersen & Company var opprinnelig et dansk selskap med hovedkontor i København. Men de danske interessene ble innløst i 1922og det ble stiftet et nytt aksjeselskap med navn A/S A. O. Andersen & Co.’s Eftf. Stifterne var L. Severin Skougaard og Ragnvald Jakobsen, begge fra Langesund og Ole Schrøder fra Arendal . Etter å ha drevet firmaet siden 1922 ble A. O. Andersen Shipping Company A/S dannet i 1935 med et styre bestående av L. Severin Skougaard, Ragnvald Jacobsen og Ole Schrøder.

Lorentz Severin Skougaard, født 1887 var sønn av skipsreder Herman B. Skougaard. Familien bodde Vaterlandsgaten. Det store huset som H. Skougaard lot bygge og som siden ble både sykehus bad og aldershjem stod ikke ferdig før i 1904.

Om L. Severin Schrøder sies det at oppholdt seg en rekke år i Tyskland, England og Frankrike før han slo seg ned i Oslo. Han overtok også rederiet etter sin fars død i 1913 og flyttet det siden til Oslo.

Ragnvald Jacobsen f.1891 var sønn av fiskehandler/reder H. P. Jacobsen og de bodde i Storgaten Selv om det var 4 års forskjell i alder gikk de to på samme skole og har sikkert lekt mye sammen gjennom oppvekstårene.

Ole Schrøder f. 15/3-1891 var sønn av Overrettssakfører Hans Daniel Schrøder i Arendal, en betydelig skipsfarts by rundt århundreskiftet.

For å opparbeide seg erfaring innen skipsfart og befraktning var Oslo en by som kinne tilby dette. I folketelling fra 1920 var i hvert fall Ole Schrøder og Ragnvald Jacobsen begge bosatt i Oslo med yrke som befraktere.

.

 
                                                           Norske rederier gjennom 50 år

M/T Beduin ble satt i fart i 1936. Da to av rederne var fra Langesund var det kanskje ikke så rart at flere av mannskapet på båten også kom derfra. Offiserene var Hans Hansen, kaptein,  sønn av Lars Hansen som hadde vært kaptein på flere Langesund skuter, Leif Egil Amundsen 1.styrmann og Hans Johan Hansen 3.styrmann.

Båten hadde et mannskap på 34 (vedlegg), der alle var norske, bortsett fra tre engelske matroser og tre byssegutter fra Singapore. Ved krigsutbruddet i 1939 var 8 av mannskapet fra Langesund. Da båten ble torpedert i mars 1941 var det 6 fra byen. To omkom under hendelsen, slik at det var fire fra Langesund som overlevde.

Mannskap fra Langesund   Kilde: Krigsseilerregisteret og Digitalarkivet

I begynnelsen av det første krigsåret 1940 seilte båten på Australia og Sør-Øst Asia, inntil den i september ble beordret til Atlanterhavet .av Nortraship. Her gikk den flere turer både i konvoi og singel mellom USA ( Mexico gulfen) og England.

I mars 1941 hadde den sluttet seg til konvoi HX 112 fra Halifax til Liverpool, men den 16 mars ble den torpedert av den tyske U-99 ført av Korvettenkapitän Otto Kretschmer

Før beretningen om foranledningen til, og selve torpederingen, er det interessant å kaste et lys over Otto Kretschmer, personen, hans meritter, taktikk og skjebne. Angrepet i mars 1941 fikk ikke bare følge for M/T Beduin og mannskapet, men også for U-99 med mannskap og Otto Kretschmer.

Otto Kretschmer

Karl Dönitz ble i 1939 utnevnt til Kontreadmiral og sjef for u-båt styrkene i den tyske Kriegsmarine, en formidabel kampkraft som kom til å spille en sentral rolle slaget om Atlanterhavet i de første krigsårene. Under hans ledelse vokste det fram en rekke u-.båt kapteiner, som ble både fryktet og respektert av sine motstandere Blant disse var Günther Prien, og Joachim Schepcke og Otto Kretschmer.

Ved utbruddet av krigen i 1939 var Otto Kretschmer sjef på U-23, en u-båt i klassen Type IIB, 250 long tons, lengde 43 m, operasjonsdybde 80-150 og med et mannskap på 25. Han hadde kommando over denne båten fra 1.oktober 1937 til 1. april 1940 og i løpet av disse årene ble hans personlighet, ledelse og taktikk utviklet.

Kretschmer var ikke arketypen av en tysk offiser, karakterisert for kjefting og kraftig språk. I en tjenesteuttalelse fra Karl Dönitz sies det at « han er uvanlig stille, men innvendig sterk og med klar karakter… Tilbøyelig til å være en ensom ulv, og ta selvstendige avgjørelse, men til tross for dette populær blant sine kolleger ved hans normale muntre og kameratslige væremåte.». Mens andre u-båt kommandører og mannskap returnerte fra tokt til basene med skjegg og avslappet opptreden, kom alltid Kretschmers båter tilbake på basen med alle menn ny- barberte og oppstilt på dekk.

Kapitänleutnnat Otto Kretschmer 1940.Wikipedia

Kretschmer fikk kallenavnet «Silent Otto» for hans evne til å unngå å bli oppdaget, og motstand mot å sende radiorapporter som Dönitz hadde pålagt dem da han mente de allierte hadde knekket de tyske kodene. I motsetning til den vanlige taktikk for angrep med torpedoer i periskopdybde på 1000-1500 m avstand snek Kretschmer seg om natten i overflatetilstand inn på sine mål, der han på kort avstand 500-800 m fyrte av en torpedo og dykket. Dette var mulig med den lave silhuetten som den tyske ubåten hadde. Taktikken «one torpedo … one ship»  ble derfor et varemerke for Kretschmer  

Som sjef på U-23 i operasjonsområdet Nordsjøen, senket han i alt åtte skip, to av dem norske. og en engelsk jager. I denne perioden opererte de ut fra Wilhelmshaven og Kiel. Kretschmers suksess med den mindre u-.båten ble lagt merke til og i april 1940 fikk han kommandoen over U-99 som var en 500 tonn havgående u-båt, 66 meter lang og kunne dykke til 230 m. Selv med mannskap på 44 var den luksuriøs sammenlignet med U-23.
Type U VIIB

I 1940 sto slaget om Atlanterhavet der de allierte konvoiene fra USA til England ble angrepsmålene for de tyske ubåtene. Etter Frankrikes kapitulasjon sommeren 1940 ble også basen for de tyske ubåtene som opererte i Atlanterhavet flyttet til Lorient. Herfra gjennomførte Kretschmer fra juni 1940 til mars 1941 8 patruljer der han i alt senket 45 skip, hvorav 6 norske. den 16. mars. I august 1940 ble Kretschmer tildelt Ridderkorset , og i november samme år,  Ridderkorset med eikeløv for sin innsats.

Angrepet på konvoi HX112 15-16 mars 1940

M/T Beduin gikk ut fra Aruba 17.februar med 11.000 tonn bensin i tankene. Ved Bermuda sluttet den seg Bermuda- delen av konvoi HX112. Den andre delen av HX 112 kom fra Halifax. Totalt bestod konvoien av 41 skip og hadde underveis følge av 12 eskortefartøyer ( kanadiske og britiske). De fleste av skipene skulle til Liverpool/Clyde området i Irskesjøen.

Nordvest for Skottland, i havområdet kalt Lousy Bank, ble konvoien angrepet av en «ulveflokk» med tyske ubåter der de tre essene Günther Prien ( U-47), Joachim Schepcke (U-100) og Otto Kretschmer (U-99) var sentrale aktører og der utfallet ble fatalt for alle tre.

Lokasjon for angrep på konvoi HX112 Krigsseilerregisteret

Prien hadde 7. mars oppdaget konvoien og informerte de andre ubåtene. Kretschmer torpederte samme dag det store hvalkokeriet Terje Viken (amerikansk eid) før han forfulgte konvoien..

M/T Beduin med våre mannskaper fra Langesund ble torpedert av Kretschmer natten til 16. mars. Kretschmer hadde unngått eskortefartøyene, sneket seg inn i konvoien og senket et skip før Beduin ble torpedert natt til 16. mars Hendelsen er godt dokumentert i sjøforklaring som ble holdt på Torshavn den 22.mars. I denne forklarer forteller kaptein Hans Hansen at en torpedo traff dem i pumperommet og eksplosjonen var så kraftig at dekkplatene stod rett opp i luften og gangveien både for- og akterover ble sprengt . De var fem på broen da de ble angrepet, og resten av mannskapet var gitt ordre om holde seg i nærheten av livbåtene. Motorbåten ble låret, men ble hengende i linene med baugen ned i vannet. Kapteinen ropte til to av mannskapet at de skulle fire seg ned og løsne båten, men fikk ikke noe svar. Sannsynligvis ble de tatt av flammene eller gassene som omga båten. Men de andre kom seg om bord og rodde vekk. 1. styrmann Leif E. Amundsen som var akter da de ble torpedert forsikret seg først om at alle der var kommet seg på dekk, og ba dem holde seg klar ved livbåten akter.. Han gikk forover og kom seg midtskips, men da var det ikke mulig å gå bakover igjen og gikk han sammen med andre i en av livbåtene midtskips. To av mannskapet som låret denne båten ble også savnet selv om de forgjeves forsøkte å rope etter dem.

Beduin delte seg raskt i to, der forskipet ble stående omtrent vertikalt, mens akterskipet fortsatt var intakt. Motorbåten som ble ført av kapteinen, og livbåten ført av 1.styrmannen slo seg sammen. Da dagslyset kom rodde de sammen ned mot vraket og fant at båten hadde delt seg i to. De kom inn under akterpartiet og ropte, men det kom ikke noes var. Kaptein Hansen fant at det var for stor risk å ta seg om bord både på grunn av sjøgang og bensinen som var i tankene. Forparten av skipet sto nærmest vertikalt i sjøen og hadde drevet omtrent en engelsk mil bort fra akterskipet. De satte seil og kom seg nær forskipet, men også her var det ikke tegn til liv. Da de ikke fikk start på motoren besluttet de at alle skulle ta seg over i livbåten med totalt 21 mann før de satte seil retning østover. Etter to dager fikk de sikte på et skip som viste seg å være tråleren A.337 (RIVER AYR) fra Aberdeen som tok dem med til Torshavn på Færøyene den 19 mars. Den andre livbåten fra akterskipet mistet de kontakten med. I ettertid viste det seg at de ni i denne tatt opp av den islandske båten Hilmir som tok dem med til Fleetwood (østkysten av England i Irskesjøen).

Av et mannskap på 34 omkom 4 i denne torpederingen. Det var:

Tømmermann Ragnar Haugenes                   Østre Moland                        
Matros            Johan Åge Utnes                    Mosjøen         
Båtsmann        Leif Georg Bjarne Dahl         Langesund
Matros             Arne Heistad                         Langesund 

Navnene til de to fra Langesund finner man på minnestøtten utenfor Rådhuset.

Hva skjedde så med de tyske ubåtene?

U-47 med kaptein Günther Prien sendte sitt siste radiosignal kl. 0454 7.mars da den forfulgte konvoi OB-293. Etter det hørte man ikke mer til den og den ble rapportert tapt etter gjentatte forsøk på å få kontakt, Fremdeles (2026) er det ikke funnet hva som skjedde med båt og mannskap. Prien var mest kjent for sitt angrep på den britiske marinebasen Scapa Flow i 1939 der han senket slagskipet Royal Oak.

Joachim Schepcke med sin U-100 deltok også i angrepet på konvoi HX112. Under dette ble han oppdaget i overflatetilstand av jageren HMS Vanoc. Den kjørte for full fart mot U-100 og rammet den midt på tårnet der Schepcke oppholdt seg. Sammen med noen få andre av u-båt mannskapet ble han kastet over bord, med begge ben kuttet av i kollisjonen Bare fem overlevende av en besetning på femti ble reddet av den britiske jageren og ført til England.

De to eskortefartøyene HMS Vanoc og HMS Walker fortsatte deretter jakten på andre tyske ubåter.  HMS Walker plukket opp Asdic- ekkoer fra en neddykket, og satte i gang med å droppe dypvannsbomber. Ekkoene kom fra Kretschmers U-99. Etter å ha dykket helt til 600 ft,, 100 ft under det den var beregnet for, og de heller ikke hadde noen fremdrift, beordret Kretschmer å blåse luft inn i ballasttankene. Operatøren greide ikke å åpne luftventilen, og de fortsatte å synke til de var på 720 ft. Da fikk de åpnet ventilen, lufta strømmet inn, og båten begynte å stige. På 200 ft beordret Kretschmer å stoppe innblåsingen, men de hadde ingen maskinkraft så båten fortsatte bare oppstigningen til de brøt overflaten. Med to jagere sirklende rundt dem innså Kretschmer at han ikke hadde noen annen utvei enn å overgi seg. Men for at båten ikke skulle falle i fiendens hender ødela de alle skipspapirer, kode- og kommunikasjonsutstyr, før bunnventilene ble åpnet. Mannskapet tok på redningsvester og stilte seg opp på dekk før båten gikk ned De ble alle plukket opp av sjøen på HMS Walker og endte i britisk fangenskap.

Fra 7-16 mars 1941 senket Kretschmer 7 båter og skadet 1. Schepcke senket ingen før han selv ble senket Det er også usikkert for Prien. Men i løpet av disse dagene mistet tyskerne de tre mest kjente og beste ubåt kapteinene, noe som ble et kraftig innhogg i deres kampevne og et betydelig prestisjenederlag.

I den tyske Seekriegsleitung ble det uttrykt slik:

“Mit dem Korv.Kpt. Prien, Korv. Kpt, Kretschmer und Kptl. Schepcke verliert die deutsche U-bootswaffe ihre 3 tüchtigsten und erfolgreichsten Kommandanten und Träger des Eichenlaubs zum Ritterkreuz den Eisernen Kreuzes. Ihr Verlust ist für die gesamte Kriegsmarine und darüber hinaus für das deutsche Volk ganz besonders schmerzlich.“

Senkninger utført av de tre u-båt essene:

                            Antall        Brt.
Prien                        31       191.919
Schepcke                  37       155.882
Kretschmer               47      274.418

Epilog
De overlevende fra mannskapet på M/T Beduin kom alle etter hvert til England. Her følger noe om hva som skjedde med de fire fra Langesund som overlevde torpederingen.

1.Kaptein Hans Hansen (f.1886- d.d. ukjent)

Erter torpederingen mønstret Hans Hansen på M/T Sandanger (Westfal -Larsen &Co , Bergen) 19.6.1941 . Han ble ikke lenge om bord da han mønstret av allerede etter snaue to måneder 4.8.1941. Båten ble forøvrig torpedert 12.5 1943 og 20 mann omkom.

Deretter mønstret han på M/T O.A Knutsen (Knut Knutsen OAS, Haugesund) 15.10.1941. Også her ble han kort tid, da han mønstret av 20.2.1942. Da befant båten seg i Port Arthur Båten ble bare et par uker senere torpedert 5.3. 1942 og 2 mann omkom.

I krigsseilerregisteret står det oppført at Hans Hansen ble amerikansk statsborger og bosatt i New Orleans .Da han mønstret av i Port Arthur i 1942 var han blitt 56 år. Kanskje han da fant at det var på tide å forlate sjømannsyrket. Jeg har ikke funnet dødsår for han

1.styrmann Leif Egil Amundsen ( f.1905- d. 1973)

Leif E. Amundsen mønstret på MT Havstein (Rafen & Loennechen, Tønsberg) 7.6.1941. På vei fra Freetown i Sierra Leone til Trinidad ble båten torpedert av tysk u-båt den 4.8.1942 utenfor kysten av Venezuela. En av et mannskap på 33 omkom. Kaptein Gjert Olsen og en britisk telegrafisk ble tatt som fange om bord på ubåten og tatt med til Frankrike. Resten av mannskapet kom i livbåter og ble senere tatt om bord i en argentinsk tanker som satte dem av utenfor Pernambuco i Brasil etter et par dager, der Leif E. Amundsen vitnet i en sjøforklaring.

Han må tydeligvis ha kommet seg til USA fordi han mønstret på M/T Basilika (Tschudi & Eitzen, Oslo) i i San Pedro USA den 12.3 1943. På denne seilte han så til han avmønstret i Brisbane 12.3 1945. Tankeren gikk i mye seilinger mellom vestkysten av USA , Sør-Amerika til Australia og New Zealand.

Tilbake til Norge og Langesund kom han ikke før i mars 1946. Ifølge Gunn Bjerkøen husker hun at han og kone Gudrun bygget hus i Wrightsgate etter krigen, der de bodde sammen med sønnen Egil. Gunn husker spesielt at de hadde et stort arabisk teppe og en kamfertrekiste som han sikkert hadde kjøpt på seilasene i Østen. Om han gikk til sjøs etter krigen har jeg ikke funnet ut av. Leif E. Amundsen døde 21.8.1973, Hans kone Gudrun 11.3.1992 og sønn Egil 22.9.2024. Huset ble kjøpt av Bamble kommune og revet i 2023, deretter benyttet som parkeringsplass.  

3. styrmann Hans Johan Hansen (f.1884-d.1964)

Etter torpederingen av M/T Beduin mønstret Hans Johan Hansen på DS Havtor (P. Meyer, Oslo)  som 1.styrmann 2.5.1941.Denne gikk i konvoifart mellom USA og England. På en reise fra Reykjavik til Nova Scotia ble båten torpedert den 11.6.1941 utenfor vestkysten av Island. Av et mannskap på 20 omkom 6, mens 14 kom seg i livbåt før Havtor ble senket med kanonild fra ubåten. De overlevende ble plukket opp av fiskekutter utenfor Reykjanes og tatt med til land. Hans Johan Hansen var en av de overlevende og må ha kommet seg til England da han er oppført som påmønstret ( DS Henrik Ibsen (Alf Gowart Olsen, Stavanger) 6.9.1941 i Cardiff. Han ble bare om bord et snaut år da han mønstret av 29.6 i Ellesmere, Liverpool.

Hans Johan Hansen var i 1942 blitt 58 år. Han hadde opplevd to torpederingen og overlevd. Mente vel at dette fikk være nok så han søkte seg så til marinen og ble ansatt som vaktmann ved Sjøforsvarets overkommando i London der han tjenestegjorde fra 24.8 1942 til 30.5.1945. Han er oppført som dimittert fra Marinen i 1949.  Når han kom hjem til Langesund har jeg ikke funnet ut og hvor de bodde etter krigen. Han var gift med Karen Helene Hansen. Han døde 11.1.1964, hun i 1959. I folketelling fra 1920 er de oppført som boende i Baneveien.

4. Lettmatros Thorleif Anker Olsen (f.1918-d.31.12.1977, Oslo)

 Han var en av de yngste om bord på Beduin da de ble torpedert i 1941. I likhet med de andre kom de til England der han først mønstret på M/T Salamis, I tur og orden fulgte mønstring på ni andre skip løpet av krigsårene. Han opplevde heldigvis ikke flere torpederinger enn den med Beduin.

Thorleif Anker Olsen tilhørte Sjøforsvarets Skytteravdeling for handelsflåten. Skytterne ble utdannet på Helenslee House i Dumbarton utenfor Glasgow. Det var mest vanlig at matroser ble utdannet som skyttere, og Thorleif Anker Olsen seilte som det under hele krigen. Han reiste hjem 19.1 1946 som passasjer på MS Bretagne.

Han avgikk ved døden 31.12.1977 i Oslo . Mary Henriette Olsen står oppført som hustru .

4. Otto Kretschmer

Otto Kretschmer og hans mannskap ble først ført til land i Liverpool, for deretter å bli transportert til London for forhør. En forhørsprotokoll fra dette oppholdet gir et spennende og interessant bilde av Kretschmer og operasjonen hans med U-99.

Kretschmer og andre tyske krigsfanger ble i mars 1942 transportert til en fangeleir etablert i Bowmanville, Ontario.Canada. Her forsøkte Kretschmer og andre offiserer å grave en tunnel under leiren til utenfor gjerdet. De hadde på forhånd også greid å få til en hemmelig kommunikasjon med overkommandoen i Tyskland slik at de skulle bli hentet av en tysk u-båt ved utløpet av St. Lawrence floden. Kandierne hadde imidlertid greid å spore opp kommunikasjonen og kjente til gravingen. Like før tunellen var klar til flukten raste den sammen, Bare en unnslapp , men ble siden tatt på vei til stedet der de skulle ha blitt plukket opp. Fluktforsøket er nokså nokså likt det som britiske fanger forsøkte seg på i 1944.

Kretschmer ble sittende som fange i Canada til han ble løslatt i 1947. I 1955 gikk han inn i Vest- Tysklands marine og tjenestegjorde der gjennom flere stillinger og grader til han ble forflyttet til NATO Defender College i Paris. Han tjenestegjorde videre som sjef for Allied Forces Baltic Approaches og deretter som Konteradmiral og stabssjef i COMNAVBALTAP i Kiel, til han avsluttet sin militære løpebane i 1969 .

Flottilienadmiral Otto Kretschmer 1969. Wikipedia  

Otto Kretschmer, den mest kjente tyske u-båt kapteinen fra 2 verdenskrig, og den som senket M/T Beduin med mannskapet fra Langesund,  døde da han skulle klatre i land fra en cruisebåt på Donau i 1998  (alder 86) Hans aske ble spredd på havet utenfor Hinte ved Emden.

Kilder

Krigsseilerregisteret

Wikipedia

Warsailors.com

Eiliv Odde Hauge, Norske rederier gjennom 50 år, Sverre Kildahls trykkeri, Oslo 1955, ,

Terence Robertson, The Golden Horseshoe, The story of Otto Kretschmer. Germany’s top U-boat ace. Tempus,2000

Stavanger mai 2026

Ove Sembsmoen