Minneord over vårt medlem Ragnar Bjørnerud,
Langesund og Omegns Sjømannsforening
Med Ragnar Bjørneruds bortgang i helga har vi i løpet av få uker mistet to av våre høyt skattede medlemmer.
Ragnar var vår ukronede historieforteller og gledesspreder, og et sentralt medlem av foreningen. Med ham har vi mistet en viktig brikke i vår maritime historie. For han var både en historieforteller, og en person som satte trygghet på sjøen svært høyt. Så høyt at han etter hvert fikk landet så mye av sannheten som var mulig rundt de to største forlisene norsk skipsfart har opplevd. Tapene av Berge Istra og Berge Vanga tilbake på 70-tallet. Ragnar var så sentral i dette arbeidet at vinteren 2020 intervjuet kroatisk fjernsyn intervjuet ham i forbindelse med arbeidet med en dokumentarfilm om skipene og deres forlis. De var nemlig bygd i det som er dagens Kroatia. En rolle Ragnar var svært stolt over å få ta del i.
Likevel, det folk flest husker Ragnar for var hans usedvanlig gode humør og evner til å fortelle historier. Et selskap med Ragnar til stede var en arena for latter og hygge. Dette er gode minner å ha, nå som han ikke lenger er blant oss.
Ragnar ble født i 1938 og vokste opp på Vold sammen med to brødre. Sammen med andre barn levde han der en relativt sorgløs tilværelse fram til voksen alder. Det var et lite miljø i bygda, slik at barna fikk god anledning til å markere seg. Ragnar var ikke den som var stille. Både på skolen og på fritiden var han å finne i alt som hadde med fart og spenning å gjøre. Ikke minst innen idretten. Godlynte fantestreker stod også på dagsordenen, ifølge vår formann Lasse Johan Lassen. Han hadde den store glede å vokse opp sammen med Ragnar.
En av egenskapene som sørget for at Ragnar stod ut fra mengden var hans fantastiske hukommelse. Noe som bare ga styrke til hans fortellerevne.
Vi takker Ragnar for all glede og moro han har spredt, både i vår forening og ute blant mennesker generelt. Det er ikke å ta for hardt i å si at en kjempe har gått bort.
Gode minner til tross, sorgen er der. Våre tanker går derfor til hans kone Torunn, barn og barnebarn i denne tunge tiden.