I 1959 mønstret Ragnar Bjørnerud på MS «Belfri» – et skip som bragte han til 5 verdensdeler.
Skipet ble bygget som et Libertyskip* ved Houston Shipbuilding Corp., Houston, Texas, USA i 1943, ble døpt SS «Thomas W. Gregory» og var på 10 650 DWT.
I 1949 ble skipet overtatt av Belships Comp Ltd. Skibs A/S (Smith & Co) Oslo og fikk navnet «Belfri».
I 1954 ble dampmaskineriet erstattet med FIAT- motorer.
Skipet skiftet senere eiere og fikk navet «Romance». MS «Romance» ble solgt til Brodospas, Split, Kroatia for opphugging i 1970.
(Klikk på bildene for forstørrelse.)
Ragnar Bjørnerud er født i 1938 og har vært medlem av vår forening siden 1980. Han var foreningens formann i perioden 2004-2006. På bildet til høyre er Ragnar, 21 år ung, ombord på¨MS «Belfri» på vei inn til Oregon.
Her er Bjørneruds historie: «I august 1959 gjorde jeg en av de heldigste valg jeg har gjort, da jeg mønstret på som smører på MS «Belfri». Med «Belfri» kom jeg til alle 5 verdensdeler, jeg gikk 4-8 vakta sammen med den flinkeste maskinist jeg har møtt. Hans navn var Willy Nilsen, bosatt i Porsgrunn. MS «Belfri» var bygd som Libertyskip i USA i 1943 som steam skip. Blei i1955 bygget om til motorskip i LA Spesia i Italia og fikk installert 2 hjelpemotorer og hovedmotor av merket Ansoldo Fiat Motori 5000 IHK/ 3600 BHK. Fart med last: 10 knop.
Følgende land ble besøkt i løpet av ett år: Gana, Cape Town og Suez i Afrika. Argentina i Sør-Amerika. Singapor og Japan i Asia. Oregon, Vancouver Island og Hawai i Nord-Amerika. Australia og Tasmania.
Så gikk ferden til England og avmønstring.»
oooo0oooo
*Libertyskip var stykkgodsskip som ble masseprodusert i USA under andre verdenskrig. De var rimelige og tok kort tid å bygge (rekorden var fem dager), og ble et symbol på USAs industrielle kapasitet. Basert på en skipstype bestilt av Storbritannia for å erstatte krigsforlis, ble de produsert i store mengder. Seksten amerikanske skipsverft bygde 2751 libertyskip mellom 1941 og 1945 – det største atall serieproduserte handelsfartøy noensinne.
Libertyskipene kompenserte for skipstapene de allierte hadde hatt under slaget om Atlanteren og ga et viktig bidrag til den allierte krigsinnsatsen. At mange av Libertyskipene var i drift lenge etter den angitte levetid på fem år, gir også et godt vitnesbyrd om en solid konstruksjon.
Libertyskipene hadde en høy innredningsmessig standard, som var uvant luksuriøs for norske sjøfolk. Man ble spesielt imponert over detaljer som gode køyer, air condition på lugarer, antall dusjer/toalett og bysseutrustning. Skroget var sveiset (man var vant med klinkbygde skip) og vurdert som meget solid. Kilde: Wikipedia/Red.