Kategori: Bilder og historier

Lasse Lassen er medlem av vår sjømannsforening. Han kommer fra Voll i Skien kommune, er utdannet maskinist og seilt «world wide» i 23 år, bl a 17 år som chief. Han har også vært rederiinspektør i 18 år. Lasse er tildelt Norges Rederiforbunds Gullmedalje som et synlig tegn på forbundets anerkjennelse av hans lange og vel utførte tjeneste for norsk skipsfart.
På oppfordring bidrar han gjerne til en artikkel om «min båt». Båten han har valgt ut var motortankeren «Stolt Hawk». (Se bildet)). Kort fortalt ble MT «Stolt Hawk»  levert fra Bergen Mek.Verksted i 1960 til rederiet Skibs-A/S Østhav & Skibs – A/S Sydhav, Oslo. Skipet har hatt flere eiere, bl a Jacob Stolt-Nielsen, Haugesund fra 1968-1973. Da skipet ble hugget opp i Barcelona i 1984, var det eid av et italiensk rederi. Lasse var 1. maskinist på MT «Stolt Hawk» mens Stolt-Nielsen eide båten.

For flere opplysninger om båten og historier knyttet til det – se denne linken: Stolt Hawk (3)

Under opphold på Filipinene, fikk Lasse laget et souvernir – malt på et skilpaddeskal. Se bilder nedenfor.

Vi takker Lasse Lassen for et flott bidrag til våre hjemmesider!

Slepebåten BB «Power» ble døpt i Stavanger 15. oktober 2015. Skipet ble levert rederiet Bukser og Berging i første halvår, men pga oppdrag fant man anledning til dåp av skipet først nå. Slepebåten er bygget komplett ved VARDs verft i Braila, Romania og var byggenummer 828. Skipet er et meget kraftig og avansert fartøy med en trekkraft (Bollard) på 130 tonn, har full DP klasse II (Dynamisk posisjonering) og er en såkalt «Anchor Handling Tug». Skipets spesielle skrogform gir den et meget lavt drivstofforbruk, og er følgelig svært konkurransedyktig mtp rater og kostnader.
BB «Power» har hjemmehavn i Oslo og  opererer pt ut fra basen i Stavanger.

For mer informasjon om skipet vises til bildet nedenfor (klikk for forstørrelse) og til en videosnutt som du kan se ved å klikke her.

En delegasjon fra VARD Brevik var tilstede under dåpen i Stavanger. Vårt medlem Leif V Hansen, som er Site Manager for VARD Electro AS Brevik, har sendt oss fakta om fartøyet og bilder fra seremonien. Red. takker for bidrag.

PS

VARD Brevik sponser vår sjømannsforening. Les mer om sponsorene ved å trykke på ønsket logo i sponsorkarusellen i venstre marg.

«Garthsnaid» (bildet t.v.) var en tremasted bark, bygget av stål i 1892 på ca 1400 tonn. Barken het opprinnelig «Inversnaid» og dens første eier var George Milne & Co, Aberdeen. Seilskipet hadde mange eiere inntil den ble hugd opp i 1938. Poenget med denne artikkel er ikke å skrive så mye om barken, men å komentere det store bildet du ser nedenfor – som blir enda større hvis du klikker på det.

Jeg kom over ovenstående bilde ved en tilfeldighet og ble straks fascinert. Bildet er tatt av «Garthsnaid» i storm, mens deler av mannskapet sikrer storseilet. Fotografen var Alexander Harper Turner, 2. styrmann ombord og 19 år gammel. Bildet er tatt en gang mellom 24. april og 26. juli 1920 mens «Garthsnaid» var på vei fra Chile til Mozambiqe, lastet med nitrat. Harper Turner tok bildet fra jib-bommen (en forlengelse av baugsprydet) med et kamera han hadde kjøpt i Chile. Det er her fascinasjonen oppstår: Bare det å komme ut på jibb-bommen i det dårlige været og i tillegg ta dette fantastiske bilde med et håndholdt kamera, kan sette tankene i sving. Hvordan var det mulig? Bildet er sett av tusenvis av seere på nettet og komentarene er entydige: Et fantasisk bilde!
Red. mener det fortjener en plass på foreningens hjemmesider under «Bilder og historier».

 

 

«Blandt de yderste klitrækker, og kun et muslingskalkast fra Vesterhavet ligger Solnedgangskiosken..» Vi er i Højen (Gamle Skagen) på Jylland. Og hvem har ikke vært der? Navnet på kiosken er meget beskrivende! Det er lett å drømme seg bort her og bare ta inn uendeligheten når solen går ned, ja ellers også, når det måtte være.

For noen når siden fantes et stort skilt påført en tankevekkende tekst på stedet. Teksten var forfattet av dansken Johannes Møllehave. (Bildet under). Møllehave er født 4. januar 1937, er prest, forfatter og foredragsholder. Han er en meget produktiv forfatter, med sans for humor og alvor. Han har mottatt flere priser for sitt forfatterskap. Undertegnede kjenner ikke til hvorvidt Møllerhave var inspirert av inntrykk fra utsiktspunktet ved Solnedgangskiosken, men det er lett å forestille seg det. Man blir grepet av naturopplevelsene – av det som er rent og vakkert. Skiltet med tekst er nå tatt ned, men teksten ble skrevet av for noen år siden og følger nedenfor – et fint innlegg i tiden, der vi er opptatt av miljø. Møllerhave kalte visdomsordene, naturlig nok, for «Jeg er hav ren»:

For den som bruger sin rene fornuft,
er der intet så rent som den rene luft.
For den som bruger sin rene forstand,
er der intet så rent som det rene vand.
For å sige det rent ut med rene ord:
Vi må arbejde frem mod den rene jord!
Det kræver renfærdig og ren energi.
Alt annet vil være ren idioti.

Pål Flåten (t.v. – foto Leif V Hansen) er født i Skjærvøy, Troms i 1949. Han har maritim utdannelse fra Tromsø. Hans første styrmannsjobb var på M/S «Spildra» i 1971, tilhørende rederiet Thorvald Klaveness, Oslo. Senere har han seilt i seismikk-fart og vært los på strekningen Kirkenes – Lødingen. I 1979 flyttet han til Langesund og tjenestegjorde som los her til han gikk av med pensjon høsten 2014. Han har vært los i totalt 38 år og 6 måneder.

M/S «Spildra» var opprinnelig levert til Berge Sigvald Bergersens rederi, Oslo i 1957 – da under navnet «Sigland». Torvald Klaveness overtok skipet i 1964. Skipet hadde senere flere forskjellige eiere og endte opp på Taiwan for opphugging i 1984.

ooo0ooo

Lørdag 21. juni 2014 ble skipet «Island Dragon» døpt og overlevert fra VARD Brevik til rederiet Island Offshore Management, Ullsteinvik. Skipet var det siste av en serie på fire forsyningsskip som VARD Brevik har levert til selskapet i Ullsteinvik. Etter dåpsseremonien, seilte skipet til Kragerø med gjester for videre feiring ved Kragerø Resort. Jon Almaas var konferansier og Venke Knutson underholdt.

Turen fra Brevik til Kragerø gikk innaskjærs, på en flott sommerdag. Pål Flåten var los ombord. Nedenfor kan du se Pål i sitt rette element sammen med en stolt skipper, Stian Johnsen fra Skien. (Foto Leif V Hansen)

Island Dragon er i dag i tjeneste på kontrakt for Lundin Norway og opererer på Edvard Grieg-feltet.

Roar Andersen var medlem av vår sjømannsforening fra medio februar 2013 til desember 2014.

Roar Andersen mønstret på MS «Blue Master» i Bremen 15. august 1963.

MS «Blue Master» (t.v.) ble bygget ved Deutsche Werk A/G, Hamburg i 1956. Skipets brutto tonnasje var på 8791 tonn. Motoren var en 8 sylidret M.A.N. diesel på 5340 BHK som ga skipet en fart på 14 knop.

Skipet ble bygget for rederiet Skibs A/S Golden West, (J L Tiedemanns Tobakkfabrikk/J H Andresen), Oslo, men ble solgt til et engelsk rederi i 1964. Skipet skiftet senere eiere – bl a til kinesiske og skiftet navn til «Xiang Yin». Skipet ble hugget opp i Huangpu, China i 1985.

Roar Andersen mønstret på «Blue Master» som smører. Avmønstring skjedde i Aioi i Japan 26. februar 1964 da skipet ble solgt. Da hadde skipet vært to turer over til de store innsjøene i Nord – Amerika (til byene Duluth og Fort Williams) med traktorer og andre landbruksmaskiner, og korn tilbake til Europa. Roar forteller at de opplevde både storm og orkan i Nord – Atlanteren med 10-12 meters bølger.
Fra Europa gikk turen videre i ballast over Biscayabukta til Pascagula i staten Mississippi for å laste mais til Yokohama i Japan. Etter lossing gikk turen til Aioi hvor avmønstring av hele manskapet skjedde.
Skipperen ombord var overstyrmann på MS «Livvard» som overtok kommandoen under flukten fra Dakar i 1941.

Det er en opplevelse som Roar gjerne vil nevne: Da han kom ombord første gang, kom tillitsvalgte – en svær kraftig kar (båsen) – og spurte om han ville organisere seg. Hvis ikke skulle Roar bli med han på land. (Det var et uttrykk for at ombord var norsk jord, men på land var utlandet så der skulle han få juling inn til han sa ja til å bli medlem av Sjømannsforbundet.) Her var det ikke organisasjonsfrihet! Det hører til historien at Roar ble medlem der og da!

Vi har ved flere anledninger omtalt briggen «GUSTAVA»s forlis ved Stråholmen for vel 100 år siden. En hundreårsmarkering siden forliset, fant sted i Kragerø 12.12.2012.

På hundreårsdagen for briggen «GUSTAVA»s forlis, ble en modell (bildet under) av seilskuta avduket i Sparebanken Sør, Kragerø. Sparebanken og Skåtøy- og Kragerø Historielag sto bak markeringen.

Foto: Red.

Seilskutemodellen er bygget av Tor Hansen, Porsgrunn.

Briggen «GUSTAVA» tilhørte iseksportør Simon Langetangen og kaptein Ole Terjesen. Gustav Adolf Haraldsen, styrmann ombord, var egentlig hyret som kaptein, men som partsreder ønsket Terjesen selv å føre sin skute på denne turen, som altså endte så tragisk ved Stråholmen 12.12.1912. Forliset og Haraldsens redningsdåd er tidligere omtalt på våre websider. Hele historien kan du lese i journalist Ivar Nefstads bok «Havets høvdinger».

To personer overlevde forliset – begge hadde fornavn Gustav Adolf.

Nedenfor ses to bilder, tatt tidlig på 1900-tallet, av den opprinnelige briggen.

Terje Nordaunet mønstret på M/T «Stavik» 1.april 1954. Terje sto ombord i 2,5 år og seilte verden rundt.

M/T «Stavik» ble bygget ved Swan Hunter & Wigham Richardson Ltd, Wallsend on Tyne (Newcastle) i 1951, for rederiet A/S Hav & A/S Havtank (Helmer Staubo & Co), Oslo. Skipet var på 13.530 DWT.

I 1966 ble skipet solgt til Hellas og fikk navnet «Captain D. Gerantos». I 1969 fikk skipet italienske eiere. I oktober 1978 seilte sipet til La Spezia, Italia for opphogging.

Klikk på bildene for forstørrelse.

Terje Nordaunet er født i 1936 og har vært medlem av vår forening siden 1970. Han var formann i foreningen i prioden 2006 – 2009. Bildet til høyre viser Terje som 17-åring ombord på M/T «Stavik».

 

I 1959 mønstret Ragnar Bjørnerud på MS «Belfri» – et skip som bragte han til 5 verdensdeler.

Skipet ble bygget som et Libertyskip* ved Houston Shipbuilding Corp., Houston, Texas, USA i 1943, ble døpt SS «Thomas W. Gregory» og var på 10 650 DWT.

I 1949 ble skipet overtatt av Belships Comp Ltd. Skibs A/S (Smith & Co) Oslo og fikk navnet «Belfri».

I 1954 ble dampmaskineriet erstattet med FIAT- motorer.

Skipet skiftet senere eiere og fikk navet «Romance». MS «Romance» ble solgt til Brodospas, Split, Kroatia for opphugging i 1970.

(Klikk på bildene for forstørrelse.)

Ragnar Bjørnerud er født i 1938 og har vært medlem av vår forening siden 1980. Han var foreningens formann i perioden 2004-2006. På bildet til høyre er Ragnar, 21 år ung, ombord på¨MS «Belfri» på vei inn til Oregon.

Her er Bjørneruds historie: «I august 1959 gjorde jeg en av de heldigste valg jeg har gjort, da jeg mønstret på som smører på MS «Belfri». Med «Belfri» kom jeg til alle 5 verdensdeler, jeg gikk 4-8 vakta sammen med den flinkeste maskinist jeg har møtt. Hans navn var Willy Nilsen, bosatt i Porsgrunn. MS «Belfri» var bygd som Libertyskip i USA i 1943 som steam skip. Blei i1955 bygget om til motorskip i LA Spesia i Italia og fikk installert 2 hjelpemotorer og hovedmotor av merket Ansoldo Fiat Motori 5000 IHK/ 3600 BHK. Fart med last: 10 knop.

Følgende land ble besøkt i løpet av ett år: Gana, Cape Town og Suez i Afrika. Argentina i Sør-Amerika. Singapor og Japan i Asia. Oregon, Vancouver Island og Hawai i Nord-Amerika. Australia og Tasmania.

Så gikk ferden til England og avmønstring.»

oooo0oooo

*Libertyskip var stykkgodsskip som ble masseprodusert i USA under andre verdenskrig. De var rimelige og tok kort tid å bygge (rekorden var fem dager), og ble et symbol på USAs industrielle kapasitet. Basert på en skipstype bestilt av Storbritannia for å erstatte krigsforlis, ble de produsert i store mengder. Seksten amerikanske skipsverft bygde 2751 libertyskip mellom 1941 og 1945 – det største atall serieproduserte handelsfartøy noensinne.

Libertyskipene kompenserte for skipstapene de allierte hadde hatt under slaget om Atlanteren og ga et viktig bidrag til den allierte krigsinnsatsen. At mange av Libertyskipene var i drift lenge etter den angitte levetid på fem år, gir også et godt vitnesbyrd om en solid konstruksjon.

Libertyskipene hadde en høy innredningsmessig standard, som var uvant luksuriøs for norske sjøfolk. Man ble spesielt imponert over detaljer som gode køyer, air condition på lugarer, antall dusjer/toalett og bysseutrustning. Skroget var sveiset (man var vant med klinkbygde skip) og vurdert som meget solid. Kilde: Wikipedia/Red.

Vi presenterer Odd Rausandhaugs «første båt» – M/T «Skaraas».

Odd Rausandhaug har vært medlem av Langesund og Omegns Sjømannsforening siden 1989.

Rausandhaug mønstret på som maskingutt på M/T «Skaraas» 21. juli 1954. Han ble senere smører på samme båt og mønstret av 1. april 1956.

M/T «Skaraas» ble bygget som motortanker ved A/B Gøtaverken i 1936 for rederiet Skibs-A/S Nanset, Larvik (Iver Bugge). Skipet var på 14590 tdw og framdriftsmaskineriet var en Gøtaverken, 2-takt, 8 sylindret motor som ga skipet en fart på 12,5 knop.

I løpet av krigen krysset M/T «Skaraas» Atlanteren hele 51 ganger.

Skipet har hatt flere eiere. I 1963 ble det bygd om til malmskip. I 1971 ble skipet solgt til Japan, Tadotsy for opphugging.

Odd Rausandhaug var til sjøs fra 1954 – 1975, avbrutt av maskinistutdannelser. Han har seilt for flere rederier og på mange forskjellg fartøy. Han har følgelig hatt flere maskinistjobber og seilt bl a i 10 år som 1. maskinist.

Bilde t.h viser Odd klar på manøverdørken på M/S «Bandak».