Kategori: Bilder og historier

Langøytangen fyr

Langøytangen fyr ligger på sydspissen av Langøya. Fyret ble anlagt i 1836.

fyretFoto: A. B. Wilse. Langøytangen fyr (t.v) ble satt i drift 1836 og fikk tåkeklokke 1887. Fyret fikk tåkelur/-horn i 1913. Maskinhuset med tåkeluren er til høyre for selve fyrtårnet.

fyret_2Bildet til høyre er tatt rundt 1900 og viser tydelig tåkeklokka i fronten av fyrtårnet. Da fyret fikk tåkelur/-horn i 1913 ble klokka flyttet til Figgeskjær og montert i et eget klokketårn der. Jfr egen artikkel om tåkeklokka på Figgeskjær lenger nede i Bildegalleriet.

Kopi av prospektkort: Berg & Høeg, Kristiania

1220009817_kystkultur_2Langøytangen fyr i dag (t.v). Fyret og innseilingent til Langesund er et kjent og mye brukt motiv og har, på mange måter, vært et symbol for byen i “alle” år.

Både fyret og klokka på Figgeskjær er brukt som Sjømannsforeningens logo og kjennemerker.

Kilder: Bamble kommune: Vandring i Langesund og eget arkiv.

Klikker du på bildene blir de større.

Filed under: Bilder og historier

DLB “Sea Troll”

Da redaksjonen spurte Svein Erik Hedvald Nilsen om å bidra til denne siden, var svaret raskt: “Det må i tilfelle bli med Sea Troll”.

svein_bilde

DLB “Sea Troll” (t.v) var i sin tid verdens dyreste og mest avanserte kran-, rørleggings- og dykkerskip. (DLB står for Derrick, Lay, Barge). Dette var en meget kostbar investering og det imponerte at norske redere turte satse så stort. Tre redere, nemlig Bjørge, Eitze og Lange gikk sammen om dette.

Skipet ble bygget i 1976 ved Blom & Voss, Hull No. 886, var 180 meter langt og var på 24.380 tonn (GW). Det meget avanserte og spesialiserte fartøyet kunne også bringe med opp til 7000 tonn med rørseksjoner. Skipet hadde kapasitet til å legge “pipelines” på store dyp. Avhengig av skipets oppdrag kunne mannskapet variere mellom 287 til 400 mann.

Svein Erik var overstyrmann og assisterende super-intendant ombord. (Han hadde tidligere også vært 1.styremann). Han assisterte den franske super-intendant som var øverste ansvarlige for operasjonene. Franskmennene hadde jobbet offshore i mange år – verden rundt – før nordmennene begynte i Nordsjøen. Norsk kunnskap om offshore-virksomhet på midten av 1970-tallet var underlegen franskmennenes.

Litt avhengig av hvilken jobb som skulle gjøres og markedet, var døgnraten for DLB “Sea Troll” ca kr 1.200.000,- pr døgn.

Bildet under viser DLB “Sea Troll” i dag. Skipet heter nå “Castoro Otto”, eies av Saipem, Italia og er i full drift i forskjellige deler av verden.

castorootto_01

Filed under: Bilder og historier

Losbåter fra Langesund

Fra en tidligere artikkel om “Losbåter i Langesund” har vi lagt over bildene til Bildegalleriet. (Klikk på bildene for forstørrelse.)

loskutter_ca_1810Bildet t.v. viser en losbåt (kutter) fra begynnelsen av 1800-tallet, ca 1810.Man kan allerede fra den tiden se den mørke stripen i seilet som bekreftet at det var en losbåt. Den mørke stripen var rød i virkeligheten – som man vi se på bildet nedenfor.

maleriet_fra_liv_b_aadnaBildet til høyre er et maleri av losbåten “LNGSUND” – en forkortelse for navnet Langesund. Losbåten opererte på Langesundsbukta på slutten av 1800-tallet.

losskoeyta_lngsund_3_ca_1880_talletFotografiet av losbåten til venstre er trolig samme båt som på maleriet ovenfor. 3-tallet i seilet på begge bilder underbygger det. Bildet er tatt i sundet ved Langesund en gang på 1890-tallet.

losbaat_paa_bukta_fra_192030_aareneBildet til høyre viser en losbåt på Langesundsbukta fra 1920/1930-tallet. Båttypen var i bruk til 1950/60-tallet.

losbaat_fra_1970_1980_talletLosbåten til venstre er reservelosbåt i Langesund i dag. Båten var i aktiv tjeneste på 1980/1990-tallet.

losbaat_fra_langesundBildet til høyre viser en moderne losbåt som er stasjonert i Langesund i dag.

Kilde: Sjømannsforeningens historiske arkiv.

Filed under: Bilder og historier

A-Magasinet nr 19, 9.mai 1981 – I

Bilde av våryre barn ved trappa til Apoteket. En del av Sjømannsforeningens hus t.v. (A-Magasinets forsidebilde i nevnte nr.)
Bilde av våryre barn ved trappa til Apoteket. En del av Sjømannsforeningens hus t.v. (A-Magasinets forsidebilde i nevnte nr.)

Langesund – Skageraks vindfang.

I serien “En dag i Norge” hadde Aftenpostens A-Magasinet i nr 19, 9.mai 1981 en flere siders artikkel om daglivet i Langesund. Artikkelen het altså “Langesund – Skageraks vindfang”. Jeg har tatt vare på nevnte nr av A-Magasinet og vil dele noen stemningsbilder med dere.

Artikkelen begynner med et sitat fra Langesund Dagblad som gir en pekepinn om hvor lite som skjedde i ladestedets glansdager: “Kommer det ikke regn snart, så vil tørken vedvare.” Og så stilles spørsmålet: Er Langesund like hendelses løst i dag? Det spørsmålet skal jeg la ligge, men det er noe å tenke på i dette år 2012.

Så fortsetter artikkelen – og jeg sakser noen uttrykk: “liv på brygga – grove arbeidsnever – finmasket garn – Langøya en dobbeltdør mot havet – sjøfart, skipsbyggeri, fiske og honningkakebakeri”.

Det får holde – over til de neste åtte bildene. God fornøyelse!

Filed under: Bilder og historier

A-Magasinet nr 19, 9.mai 1981 – II

ccf06012012_00000Lossing av sildefangst.

A-Magasinets tekst: “Tidlig vår gir plutselige værskifter på disse kanter. Men for Skagerak-fiskere måles ikke hverdagslykken i sol og klarvær, men i fangst. Og inn i slapset kom notbåten lastet til ripa med 22 tonn sild, et varp. Om å gjøre å få fangsten veiet inn ved Langesundfisk”.

Fiskerne var fra Hvaler og Risør.

Filed under: Bilder og historier

A-Magasinet nr 19, 9.mai 1981 – III

ccf06012012_00002Fiskere på Boyes brygge.

Langesundsfiskere, brødrene Håkon og Harry Nystrand i arbeid med redskap. Sammen har brødrene “fisket opp mange jernbanevogner fulle i årenes løp, men når en vender hjem med 15-20 kilos fangst av like mange garn er det ikke rare greiene.”

Filed under: Bilder og historier

A-Magasinet nr 19, 9.mai 1981 – VI

ccf06012012_00005På vei hjem etter endt arbeidsdag.

Arbeidere på vei hjem fra “Værste”. Langesund Mek. Verksted hadde solide tradisjoner fra seilskutenes dager og dominerte fortsatt bybildet og arbeidsplassmarkedet. Det jobbet 160 kvinner og menn på verkstedet som stod hovedsakelig for delproduksjon av skipsseksjoner som ble satt sammen i Horten.

Filed under: Bilder og historier